Riksantikvaren flyttet inn i Oslos laveste signalbygg

Mellom høye, moderne bygg i Schweigaards gate står det pastellgule Trelastlageret igjen som en viktig referanse til Oslos industrihistorie. Bygningen brant i 2003, og fasaden ble rekonstruert. Bak fasaden ble det bygget et moderne kontorbygg. I 2024 tok Riksantikvaren over bygningen, og det var behov for justeringer og endringer. Riksantikvaren la vekt på ombruk og å utnytte så mye som mulig av den eksisterende bygningen. Kontoret har fått et moderne uttrykk med forbedret akustikk, gode lysforhold og aktivitetsbaserte arbeidssoner.

Bygningen ble opprinnelig oppført som et trelastlager, og ble tegnet av arkitekt Harald Kaas i 1911. Lageret lå strategisk plassert i et område hvor trelasthandelen har røtter tilbake til 1600-tallet. Bygget har en karakteristisk, bølgende industrifasade i jugendstil. Det særegne bygget er et tydelig minne om Oslos industrihistorie, og ble derfor fredet i 1997.

I 2003 ble bygningen totalskadet i brann. Kun en sterkt skadet murfasade sto igjen, før den også etter hvert kollapset. Etter brannen ble den fredete fasaden mot Schweigaards gate gjenoppbygget og rekonstruert. Bak fasaden ble det bygget et moderne kontorbygg, som sto ferdig i 2008. Nybygget beholdt det opprinnelige bygningsvolumet i to etasjer. Interiørmessig er originalbyggets fysiske utstrekning og uttrykk beholdt med overlysvinduer, kubbegulv, synlige søylestrukturer og variert trebruk.

Kontorlokalene fra 2003 var i relativt god stand, og mye kunne brukes på nytt. I tråd med Riksantikvarens klimastrategi ble fokus på ombruk en viktig del av prosjektet. Samtidig ønsket Riksantikvaren å skape fleksible lokaler, der det er lagt til rette for aktivitetsbaserte arbeidsplasser. For å få til dette måtte lysforhold, akustikk og romlige kvaliteter forbedres gjennom skånsomme og enkle tiltak. Dette innebar blant annet fjerning av enkelte vegger, lydarbsorbenter på møterommene  i form av fotografier , og supplerende belysning.

En annen kravspesifikasjon i prosjektet var behovet for å huse større arrangementer. Et viktig grep for å få til dette var å fjerne to mesaniner som opptok mye plass på grunnplan. Dette åpnet opp første etasje og skapte to store, lyse soner som nå brukes som kantine og bibliotek, og som er lett tilgjengelig for besøkende.

Trappen opp til andre etasje var knyttet til mesaninene som ble revet. En ny trapp ble lagt til og plassert for å sikre god flyt mellom etasjene og de forskjellige arbeidssonene. Resultatet er en kontorstruktur med ulike områder for kontorarbeid, møtevirksomhet og sosiale- og stillesoner over to etasjer.

Ombruk har vært et gjennomgående prinsipp i prosjektet. Nær 70 % av møblene er tatt med fra de tidligere lokalene i Dronningens gate. Med enkle grep har møblene fått nytt liv – eldre stoler og sofaer er reparert og trukket om i slitesterke tekstiler, og skrive- og møtebord er tilpasset med høydejustering og el-uttak.

Flere av møblene som er tatt med videre har fulgt Riksantikvaren i en årrekke og bærer en rik historie. Under byster av tidligere riksantikvarer, står regjeringsbordet som direktoratet fikk i gave av finansdepartementet på 1960-tallet. Bordet tilhørte Christian Michelsens regjering i 1905.

Med små grep har Trelastlageret blitt tilpasset nye behov, men uten unødvendige og store inngrep. Ombruk av interiør har redusert avfall og behov for å kjøpe nytt, samtidig som det er skapt gjenkjennbare kontorlokaler for Riksantikvarens mange ansatte.

• Systematisk ombruk av bygningsstrukturer og interiør gir en mer bærekraftig rehabilitering.
• Identitet og gjenkjennelighet er styrket ved å ombruke gamle møbler og annet interiør.
• Åpne arealer med mye lysinnslipp skaper luftige kontorlokaler som passer til varierende arbeidshverdager.