Ombruk
Om prosjektet
Før i tida var det ikke uvanlig at man sov på fjøset om sommeren. På Seiltan gård på Senja har fjøset fått ny funksjon som overnattingssted i sommerhalvåret, takket være en engasjert eier og en dyktig håndverker.
ADRESSE
Seiltan gård, Senja
VERNESTATUS
Ikke formelt vern
PROSJEKTET
Erhard Meyer AS, Kulturarv Nord, Troms Fylkeskommune
Låven har blitt et populært oppholdssted for familien i sommerhalvåret. Transparente takplater slipper inn lys ovenfra. Det fjernet behovet for å sette inn takvinduer. Nesten alt av møbler og materialer er ombruk fra gården. Foto: Bente Larsen
Den opprinnelige døra til høystålet ble fjernet på grunn av råte og erstattet med et stort vindu som kan lukkes ved behov. Det gamle panelet og dørene er bevart, og spor etter tidligere dyrehold er fortsatt synlige. Gulvet er det samme som hesten en gang trampet på. Vindusbeskyttelsen der kalvene sto, er også bevart- inkludert en nedgnagd trefjøl som nå fungerer utmerket til å tørke hansker og sokker ved ovnen. Foto: Bente Larsen
Historikk
Seiltan gård ligger i et kyst- og jordbrukslandskap, og var opprinnelig et kombinasjonsbruk med jordbruk og fiske. Gårdstunet består av naust, brygge, vedskjul, smie, stabbur og fjøs, og dekker et område på 400 dekar. Fjøset fra 1935 ble brukt til kyr og sau frem til 1970, da dyreholdet ble avviklet.
For eieren var det viktig å bevare sporene etter de som har levd og jobbet på gården, både mennesker og dyr. Foto: Anne Langaas
Utfordringer og løsning
Da nåværende eiere tok over familiegården i 2008 begynte arbeidet med å sette i stand gårdsbygningene. Et behov som meldte seg raskt var ekstra overnattingsplasser for familie som kom på besøk, særlig i sommerhalvåret. Fjøset fra 1935 var i dårlig stand og hadde begynt å sige sammen. Likevel så eieren potensiale i bygningen, og en mulighet for å gjøre om fjøset til en sommerbolig.
Den største utfordringen var å få tak i håndverkere med kompetanse og motivasjon til å gå løs på prosjektet. Flere av håndverkerne eieren kontaktet anbefalte at bygningen burde rives. Løsningen kom til nærmest tilfeldig, ved at eieren kom i kontakt med en omreisende tradisjonshåndverker. Håndverkeren var vant til å jobbe med historiske bygninger og var både løsningsorientert og kreativ.
Det første som måtte gjøres var å rette opp bygningen og etablere avstivere for å sikre konstruksjonen mot å sige mer. Veggene ble tettet mot vær og vind med en vindsperre, og det ble lagt nytt panel der det var råteskader.
På deler av taket valgte eier å legge transparente plater slik at lys slipper gjennom, og samtidig noe varme. Bølgeblikkplater er en vanlig taktekking på landbruksbygg, og det er også vanlig å legge enkelte transparente plater for lysinnslipp. Omfanget av nye plater førte til at det måtte legges nye lekter, mens de opprinnelige bjelkene ble bevart. Bjelkene er utdaterte seilmaster fra 30-tallet, og de gir det nye allrommet egenart og særpreg.
Prosjektet ble til gjennom tett samarbeid mellom eier og håndverker der begge hadde en ambisjon om å ta vare på så mye som mulig. I fjøset, som før huset kyr, hest og høns, har familien nå fått et unikt sommerfjøs med stue, bad og soverom.
Læringspunkter
- Små landbruksbygninger kan være godt egnet for støttefunksjoner til bolighuset. Det kan være som gjesterom eller en ekstra storstue for spesielle anledninger.
- Bygninger i landbruket er truet av forfall. Ved å finne ny bruk for et gammelt fjøs kan man få særegne bruksbygninger, og samtidig bidra til å ivareta kulturmiljø.
- Ved å bevare så mye som mulig og bruke ombruksmaterialer, kan man kutte i kostnader og samtidig sørge for at bygningens opprinnelige funksjon fortsatt er lesbar.
