Adgangsrampe for fartøyet D/S «Hestmanden»

For å sikre universelt utformet adkomst til D/S «Hestmanden» ble den gamle landgangen byttet ut med en permanent rampe i betong og stål.

D/S Hestmanden ble bygget i 1911 i Bergen for Vesteraalens Dampskibsselskab. Skipet ble bygget for kystfart med gods og passasjerer, men under både 1. og 2. verdenskrig ble skipet brukt i den risikofylte konvoifarten. Skipet klarte seg gjennom begge krigene, og er i dag det siste av Nortraships fartøyer.

I anledning frigjøringsjubileet i 1995 bevilget Stortinget 5 millioner kroner til restaureringen av D/S «Hestmanden». Med sin unike historie og rolle som representant for den norske handelsflåten gjennom første halvdel av 1900-tallet, regnes fartøyet som et svært betydningsfullt kulturminne. Det er et viktig verneobjekt og har vært et vernet fartøy siden 1996.

I dag er D/S «Hestmanden» et flytende museum for norsk krigsseilerhistorie og formidler samtidig skipets egen historie. I løpet av sommersesongen er D/S «Hestmanden» ofte på tokt og besøker ulike havner langs norskekysten.

Når D/S «Hestmanden» ikke er ute på seilas i sommermånedene, ligger hun fast til kai på Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter utenfor Kristiansand. Når skip legges til kai, er det vanlig å legge ut en landgang som knytter skipet til kaia. Disse er ofte smale, bratte og litt vinglete. Det var ønske om å lage en mer permanent landgang, eller rampe, mellom skipet og hjemmehavnen på Bredalsholmen. En slik rampe skulle gjøre skipet tilgjengelig for rullestolbrukere, men også andre som har utfordringer med å gå på en ustødig landgang. Dette gjelder også frivillige og ansatte som skal bære utstyr om bord.

Det var viktig at den permanente rampen ble tilpasset de verneverdige omgivelsene på Bredalsholmen, men også til skipet selv. Rampen måtte ikke bli for moderne eller bryte med det industrielle og maritime miljøet rundt.

Rekkverket på broa på D/S «Hestmanden» ble førende for utformingen av rampen. For å få til riktig helling og vinkel, ble det støpt et fundament i betong. Det største arbeidet lå i å beregne riktig høyde på den permanente rampen. På grunn av tidevann vil høyden på skipet i forhold til rampen variere, og derfor må det være en fleksibel bro mellom skipet og rampen. For å få minst mulig helling på denne broen, studerte man tidevannstabeller nøye for å få riktig høyde på rampen.

Det ble også besluttet å legge til en landstrømstilkobling, slik at skipet kan ha sin egen strømforsyning. Ved å legge strømkoblingen i tilknytning til rampen, kunne man tenke helhetlig utforming i stedet for flere separate tiltak.

Den faste rampen som ble etablert har gjort shelterdekket på D/S «Hestmanden» tilgjengelig for flere. Resten av skipet er ikke universelt utformet, og utstillingene befinner seg under dekk. Det er likevel mulig for flere å komme om bord, og få formidlet historien muntlig på dekk. I tillegg har Vestagdermuseet en egen nettside hvor de skriver detaljert om tilgjengelighet,  slik at besøkende kan undersøke på forhånd. I tillegg er det plakater og skilt på kaiområdet.

• Universelt utformet rampe gjør deler av museumsskipet D/S «Hestmanden» tilgjengelig for rullestolbrukere, men en stabil adkomst til skipet er også en fordel for ansatte og frivillige.
• Utformingen av rampen ble løst på en slik måte at tilkobling til landstrøm ble en integrert del. På denne måten reduserer man mengden enkelttiltak i kulturmiljø med høy verneverdi.
• Rampen er tilpasset miljøet rundt, og selv om den er relativt stor, glir den inn som en integrert del av fartøyvernsenteret.