Eidsvollsbygningen tilgjengelig for alle – selvfølgelig!

I forbindelse med 200-årsjubileet til grunnloven, ble Eidsvollsbygningen satt i stand. I tillegg til å tilbakeføre basert på grundige undersøkelser og kunsthistoriske vurderinger, var tilgjengeliggjøring og universell utforming en viktig del av prosjektet. Flere steder skulle dette også vise seg å være samme sak.

I 1814 ble Norges grunnlov skrevet og vedtatt i hovedbygningen på Eidsvoll jernverk. Huset ble bygget i 1770, i laftet tømmer med panel og var da den største trebygningen i landet. I 1794 kjøpte Carsten Anker jernverket, og det var han som var eier da grunnloven ble skrevet. Anker moderniserte bygningen da han tok over, og i 1814 var de fleste rommene topp moderne etter datidens trender.

Staten tok over Eidsvollsbygningen i 1851, og huset ble satt i stand til det første grunnlovsjubileet i 1864. Da forsvant Carsten Anker sine tapet- og fargevalg. Siden da har bygningen blitt satt i stand i forbindelse med grunnlovsjubileet hvert femtiende år.

I 2014 ble bygningen nok en gang satt i stand, og målet var å gjenskape interiørene slik de var i 1814. I forbindelse med restaureringen til 200-årsjubileet uttalte daværende kulturminister Anniken Huitfeldt at alle skulle ha tilgang til bygningen og til Rikssalen i 2. etasje, hvor grunnloven ble signert. Dermed var det ikke bare farger og tapet som sto i fokus, men også hvordan bygningen skulle bli tilgjengelig for alle.

For å løse utfordringer knyttet til universell utforming var det tre hovedgrep som ble tatt.

Det første var å etablere tilgang til de tre publikumsetasjene. Det ble laget en trappeheis ned til kjelleretasjen, der man blant annet finner en rekonstruksjon av kjøkkenet. Inn til første etasje er det trappefri adkomst via en utvendig rampe. Videre ble det etablert heis mellom første og andre etasje, slik at også Rikssalen er tilgjengelig for alle. På grunn av de høye verneverdiene i bygningen, ville det være for omfattende å etablere en heis som ga tilgang til alle tre etasjer. Løsningen ble derfor å dele det opp i flere separate tiltak slik at inngrepet ikke ble for omfattende.

Det andre grepet som ble tatt var å gjøre parken tilgjengelig. Her er det lagt rullefast dekke på gangveiene, og stigningsforholdet er i henhold til krav til universell utforming. I tillegg er det etablert et HC-toalett i tilknytning til paviljongen i parken.

Det tredje grepet hang tett sammen med resten av istandsettingen. Ved å tilbakeføre rommene til Carsten Ankers tid, ble rommene også fargesatt på helt nye måter. Tidlig på 1800-tallet var det sterke farger og kontraster som gjaldt, og det viste seg å også ivareta behov for svaksynte.

Gjennom disse tre grepene har Eidsvollsbygningen og historien om demokratiet Norge blitt tilgjengelig for langt flere.

• Kulturminneverdi handler om både kunnskapsverdier og opplevelsesverdier. Tilgjengelighetstiltak kan medføre inngrep som kan gå på bekostning av kunnskapsverdier fordi konstruksjonen må endres eller opprinnelige materialer byttes ut. Samtidig kan et kulturminne tillegges en rekke andre verdier som det er viktig at alle får oppleve, og som veier tyngre enn kunnskapsverdiene som kan gå tapt.
• I større istandsettingsprosjekter bør man planlegge for universell utforming tidlig i prosessen for å få på plass de beste løsningene.
• Historisk fargesetting har ofte gode kontraster og sterke farger, som samsvarer med behov for svaksynte.