Om prosjektet
Tidlegare var sjølve kyrkja tilgjengeleg, men ikkje kjellaren med forsamlingsrom og toalett. Prosjektet har gjort heile bygningen tilgjengeleg for alle gjennom løfteplattform, nytt vindfang og rehabiliterte kjellarrom. Tiltaka er kombinerte med oppgraderingar av lys og lyd, og gir betre brukskvalitet for alle utan å endre verneverdiane.
VERNESTATUS
Automatisk fredet
ADRESSE
Akersbakken 26, Oslo
PROSJEKTET
Kirkelig fellesråd i Oslo, Riksantikvaren, Nco AS
KONTAKT
Kirkelig fellesråd i Oslo
Historikk
Gamle Aker kyrkje er den eldste bygningen i Oslo som framleis står. Ho vart bygd i fyrste halvdel av 1100-talet som ei romansk steinkyrkje i lokal kalkstein, med basilikaform, midttårn og apsidal koravslutning. Ho vart skadd av brann i 1592 og øydelagd av lynnedslag i 1703, då tårn, klokker og inventar gjekk tapt.
Frå 1856 til 1861 vart kyrkja restaurert av Schirmer og von Hanno. Restaureringa innebar store endringar: kalkpuss vart fjerna, nye og større vindauge sett inn, og det karakteristiske firkanta midttårnet bygd. I 1950–1955 vart kyrkja på nytt restaurert av Hofflund, med mål om å gje ho eit meir mellomaldersk preg. Då vart sementpuss innvendig fjerna, vindauge mura att der det ikkje var opningar i mellomalderen, og inventaret frå 1850-åra skifta ut.
Kyrkja ligg i dag midt i Oslo, men hadde tidlegare ei landleg plassering på høgda ved gamle Akersveien. Denne vegen knytte festninga til kyrkja og gjorde ho lett tilgjengeleg for kyrkjelyden i Akersdalen.
Det nye vindfanget har eit meir transparent uttrykk enn det tidlegare, med skjermande spileveggar berre framfor der nye element har kome inn. Her har mellom anna løfteplattformen fått plass, slik at også kjellaren er tilgjengeleg for alle. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Utfordringar og løysing
Gamle Aker kyrkje er i nær dagleg bruk og skal som offentleg bygning vere universelt utforma. Samstundes var det behov for å gjere bygningen meir funksjonell og komfortabel, utan inngrep i mellomalderkonstruksjonane. Prosjektet omfatta oppgraderingar på teknikk, energistyring, universell utforming og generell funksjonalitet.
Hovudinngangen er naturleg trinnfri, men forsamlingsrommet i kjellaren var tidlegare ikkje tilgjengeleg for alle. Løysinga vart ein løfteplattform, som tek mindre plass enn heis, plassert i eit nytt vindfang med transparent uttrykk. Vindfanget erstattar det gamle frå 1950-talet og gir plass til løfteplattform, teknikkstyring og eit flyttbart informasjonsbord. Kjellaren er rehabilitert med forsamlingsrom, kjøkken, universelt utforma toalett og standard toalett, i tillegg til lager og teknisk rom.
Andre tiltak har gjort bruken betre for alle: lyssetting og lydanlegg er oppgradert, og styringspanel for teknikk er samla for enkel drift. Prosjektet har også vore ei estetisk oppgradering – det nye vindfanget er lett og transparent, og harmonerer med kyrkjerommet utan å dominere det historiske uttrykket.
Samla sett har prosjektet gjort Gamle Aker kyrkje meir tilgjengeleg, funksjonell og komfortabel, samstundes som kulturhistoriske verdiar er ivaretekne.
Det nye vindfanget har eit meir transparent uttrykk enn det tidlegare, med skjermande spileveggar berre framfor der nye element har kome inn. Her har mellom anna løfteplattformen fått plass, slik at også kjellaren er tilgjengeleg for alle. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Nytt universelt utforma toalett i kjellaren. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Læringspunkt
- Transparent vindfang har løyst praktiske og tekniske behov utan å dominere det historiske rommet.
- Løfteplattform er eit godt alternativ til heis der plassen er avgrensa.
- Når ein gjer areal universelt tilgjengelege, bør ein samstundes prosjektere inn universelt utforma toalett.
- Oppgradering av lys og lyd gir betre brukskvalitet for alle utan å endre kulturminnet.






