Fagområder

Jødiske kulturminner

Det jødiske folket har sin opprinnelse i Midtøsten, men er spredt over store deler av verden – inkludert Norge. Den jødiske kulturarven er en viktig del av vår felles kulturarv.

Epler i Sveins gate
Det freda huset og hagen i Sveins gate 15 i Larvik. Her er det fremdeles epler på trærne som Israel Leib Sachnowitz (1880-1942) plantet til barna sine i hagen i Larvik Foto: Siv Abrahamsen, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Jødiske miljøer i Norge

Paragraf 2 i Grunnloven som nektet jøder adgang til Norge ble opphevet i 1851. Likevel var det ved folketellingen i 1865 kun 25 jøder bosatt i landet, og mange av disse hadde bare midlertidig opphold mens de drev handelsvirksomhet i Christiania.

Mens det fantes mindre jødiske miljøer i Bergen og Kristiansund, bosatte jødene seg i all hovedsak i Trondheim og Oslo, hvor de også dannet menigheter og organisasjoner. I 1891 ble dissenterloven, som fram til da hadde regulert kristen religionsutøvelse utenfor statskirken, utvidet til også å gjelde andre religioner.

Dette medførte at jødene i Kristiania dannet sin første menighet, Det Mosaiske Trossamfund, året etter. På grunn av indre uenigheter og sosiale forskjeller i forsamlingen, ble Den israelitiske menighed grunnlagt i 1917. I 1905 ble Det Mosaiske Trossamfund i Trondhjem etablert. Alle menighetene var ortodokse av karakter og bygget egne synagoger på begynnelsen av 1920-tallet. Det har også vært jødiske miljøer andre steder, som i Haugesund og Tromsø.

Sveins gate 15 i Larvik er en hvit villa i jugendstil
Sveins gate 15 i Larvik Barndomshjemmet til Herman Sachnowitz (1921-1978) er fredet, og var blant mottakerne av tilskudd i fjor.
Foto: Siv Abrahamsen, Vestfold og Telemark fylkeskommune
Fredar minnesmerke over jødiske born og unge. Cissi Klein-statuen i Trondheim.
Minnesmerke over jødiske born og unge som blei myrda i Holocaust. Statuen av Cissi Klein blir freda den 25. november 2022. Det er eit minnesmerke over alle våre jødiske barn og tenåringar som blei drepne i Holocaust. Skulptur, 1997 © Tore Bjørn Skjølsvik / Tone Ek / BONO.
Foto: Monica Anette Rusten, Trøndelag fylkeskommune
Jødiske kulturminner 1
Deportasjonsmonumentet, Minnesmerke Over Norske Jøder
Deportasjonsmonumentet er eit særs viktig jødisk kulturminne.
Vakkert område rundt deportasjonsmonumentet. Også området rundt stolane skal takas vare på. Difor er trea også freda.
Foto: Trond Isaksen.
Jødiske kulturminner 2
Den jødiske gravlund på Sofienberg i Oslo Gravlunden ble kjøpt av jøder i Christiania (senere Oslo), og var den første jødiske gravlunden i Norge. Gravlunden var i bruk til 1917 og har 197 graver. Jødiske graver er i følge jødisk tradisjon evige, og kan ikke fjernes. De skal stå som varige minnesmerker, og ble derfor ikke fjernet da resten av Sofienberg kirkegård ble konvertert til park. Gravlunden er i dag kommunalt listeført.
Foto: Kjell Øyvind Kroborg
Jødiske kulturminner 3
Den jødiske gravlunden med Sofienberg kirke i bakgrunnen
Foto: Trude Isaksen, Riksantikvaren
Hagen i Sveins gate 15 i Larvik, med epletrær
Eplehagen i Larvik Trærne som ble plantet til alle barna i familien Sachnowitz
Foto: Siv Abrahamsen, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Liv og leven

Jødene som kom til Norge på 1800-tallet drev for det meste forretnings- og håndverksvirksomhet, eller jobbet innenfor industri.

De fleste jøder i Oslo tilhørte den lavere middelklasse, og størsteparten drev handel.  På 1930-tallet var det om lag 120 jødisk-eide butikker i byen. Kvinner ble entreprenører i den nye konsumorienterte økonomien som gradvis oppstod i Oslo, og jøder drev alt fra små kiosker og dagligvarebutikker, til større sko- og klesforretninger. I løpet av mellomkrigstiden etablerte mange jøder seg i Norge, på det meste 2000, de fleste bosatte seg i Oslo og Trondheim.

I de to byene ble det etablert kvinneforeninger og ungdomsforeninger i Trondheim og Oslo som hadde som formål å fremme jødisk kultur og tradisjon. Foreningene holdt foredrag, teater og idrettsarrangementer og var viktige for å opprettholde bevissthet om den jødiske bakgrunnen, samtidig som mange også var opptatt av å bli en del av det norske.

Historiske minner

I tillegg til synagogene er boliger og forretninger eksempler som forteller om jødisk historie i Norge. Kulturminner knyttet til jødeforfølgelsene under andre verdenskrig er også viktige å ta vare på.

Jødiske kulturminner 4
Leimanns trikotasje på Sinsen En stor del av de jødiske kvinnene var yrkesaktive, og mange drev sine egne butikker i Oslo. Slik bidro de til at integreringen av jødene i det norske samfunnet ble en suksess.
Foto: Jødisk museum i Oslo
Jødiske kulturminner 5
Calmeyersgate 15 i Oslo Mye av det sosiale livet skjedde i hjemmene til medlemmer av menigheten, men også rundt gudstjenestene hvor man ofte kom tidlig for å treffes og prate sammen. Denne bygården ligger i direkte tilknytning til den gamle synagogen i Calmeyersgate 15B. Synagogen som i dag er museum, ligger i bakgården. I denne bygården bodde det nesten bare jødiske familier, fram til 1942 hvor samtlige ble deportert.
Foto: Kjetil Ree (2010)

Publisert: 12. mars 2021 | Endret: 20. januar 2025