Romanifolkets / taternes kulturminner

Romanifolket/taternes historie i Norge har lenge vært lite dokumentert, og ikke sett på en del av den store nasjonale fortellingen. Først de siste tiårene har det skjedd en endring i dette.

Romanifolket/taterne har trolig forfedre som vandret fra Asia til Øst-Europa en gang etter det første tusenårsskiftet. Historiske kilder viser at de kom til Norden på 1500-tallet. Romani/taterbefolkningens kultur og tradisjoner er i dag beskyttet i norsk lov og gjennom internasjonale forpliktelser.

Et reisende folk

Den reisende livsformen har vært, og er fortsatt viktig for både økonomi og identitet i folkegruppen. Flere reiste med båt langs kysten, de går under navnene båtreisende eller kystromani. Folkegruppen har tradisjonelt hatt en uformell økonomi, og å livnærte seg på å selge varer og håndverkstjenester til folk på bygdene. Musikk, sang og kunsthåndverk er viktige kulturuttrykk i romani-/taterkulturen.

Historie og kulturminner

Romani/taterbefolkingen har frem til nyere tid vært gjenstand for betydelig negativ oppmerksomhet i form av assimilerings- og fornorskningsprosjekt fra myndighetenes side. Som et reisende folk med hovedsakelig uformell økonomi, har de etterlatt seg lite tradisjonelle kulturmiljø, og det er i dag få faste kulturminner knyttet til romanifolket/taterne. Derimot forteller disse viktige historier om taternes historie i Norge.

Riksantikvaren er som nasjonal kulturmiljømyndighet ansvarlig for at mangfoldet i samfunnet reflekteres i kulturmiljøene som ivaretas for ettertiden. Siden 2016 har vi arbeidet med å fremme nasjonale minoriteters kulturmiljø. Frem til i dag er det arbeidet med satsinger knyttet til kvenske/norsk-finske, jødiske og skogfinske kulturmiljø.

Riksantikvaren er nå i gang med satsingene for Romanifolket/Taterne.