Fortsatt innsigelse på Lilletorget 1 i Oslo

I 2022 reiste Riksantikvaren innsigelse mot et forslag om høyhus på 90 meter på Lilletorget. I de nye planene har huset vokst til hele 102 meter.  

– Vi mener at de planlagte høydene er i konflikt med både nasjonale og vesentlige regionale kulturmiljøinteresser, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Dette prosjektet viser ikke en reell nedtrapping mot den historiske bebyggelsen nord og øst for planområdet, og det høye tårnet står i sterk kontrast til de historiske bygningene og byrommene.  

 Lilletorget 1 ligger i overgangen mellom Vaterland og de opprinnelige og eldre gateløpene i Brugata, Storgata, Christian Kroghs gate og Hausmannskvartalene med Youngstorget.  

Etter den første innsigelsen for to år siden har det vært flere møter, og Riksantikvaren ser at det er gjort en rekke positive endringer i løpet av prosessen. Høyhuset har også blitt en del slankere, men til gjengjeld hele 12 m høyere enn det prosjektet vi reiste innsigelse mot i 2022. 

–  Høyhuset får et svært stort fotavtrykk på bakken, og med en høyde på selve bygget på 102 meter gir det et svært volum, sier Geiran. –  Det vil også dominere gatene i nærområdet.   

Vil ha reell nedtrapping

Høyhus rundt Oslo S har vært et tema som har vært oppe til debatt over lang tid, og Riksantikvaren har også hatt innsigelse til Oslo kommuneplan når det gjelder høyhusområdet ved Oslo S. 

– Riksantikvaren mener at Oslo Plaza bør være «toppunktet» i høyhusklyngen rundt sentralstasjonen, og at byggehøydene bør trappes ned utover i området, sier Geiran.  

I fjernvirkning vil et bygg på 102 meter ytterligere forsterke og videreføre de høyeste byggehøydene omkring Oslo S.  

– Det er viktig at bygg som ligger i randområdene blir lavere enn de høyeste byggene, og at denne nedtrappingen blir synlig på avstand, sier Geiran. – Det vi ser i dette planforslaget er noe helt annet.  

Hva er viktige kulturminner i området?

Området ved Lilletorget har en variert bygningsmasse fra ulike tider, og med dateringer fra 1600-tallet på den eldste delen av Mangelsgården. Her finner vi Prinds Christian Augusts Minde, et tidligere lystgårdsanlegg fra 1600-1700-tallet, brukt som arbeids- og asylanstalt fra 1800-tallet. Dette miljøet med bebyggelse og uteområder er svært viktig som en del av byens kommunale omsorgshistorie, og da har nasjonal kulturminneverdi med fredning etter kulturminneloven.  

Helt fram til i dag er gatenettet, høyder og volumer stort sett beholdt innenfor den tidlige 1900-tallbyens rammer. Dette er et viktig kulturmiljøhensyn i Oslo og bidrar til et helhetspreg, hvor de eldre strukturene får være førende for den framtidige utviklingen.  

De eldre bygårdene i området er hovedsakelig på Oslos Gule liste og er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven. En av bakgårdene er også fredet, og av nasjonal verdi. I nærheten ligger Christian Krohgs gate og Hausmannskvartalene med bl.a. Youngstorget, og samlet er dette et miljø med vesentlig regional interesse, som forteller om Christianias utvikling og vekst. Akerselva, som er valgt ut som et område med nasjonal kulturmiljøinteresse, ligger også tett på planområdet, på motsatt side av Vaterlandsparken.

Saksdokumentene ligger på saksinnsyn hos Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.