Funn
Metallsøking
Metallsøking brukes i dag av både kulturminneforvaltningen og privatpersoner som har det som hobby. Privat bruk av metallsøker har økt mye de siste årene, særlig på pløyd mark.
Her kan du lese om hva du skal gjøre om du har funnet noe, lovgivningen rundt dette og retningslinjene rundt finnerlønn.
Metallsøking fører hvert år til funn av mange arkeologiske gjenstander som er viktige for forskning, formidling og forvaltning.
Et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.
Privat bruk av metallsøker er tillatt i Norge, men som metallsøker har du en plikt til å sette deg inn i lover og regler som er relevante for aktiviteten. Særlig kulturminneloven har regler som får betydning for forholdet mellom metallsøking og automatisk fredede kulturminner.
Riksantikvaren ser positivt på et samarbeid mellom private metallsøkere og museene, fylkeskommunene eller Sametinget, for eksempel i arkeologiske registreringer, forskning eller ved sosiale søk. Ved slike samarbeidsprosjekter utføres arbeidet i tråd med de lover og regler som gjelder for arkeologiske registreringer og utgravinger.
Retningslinjer for metallsøking
Riksantikvaren har ferdigstilt arbeidet med felles nasjonale retningslinjer for privat bruk av metallsøker, disse finnes også på engelsk; Guidelines for the Privat Use of Metal Detectors
Finnerlønn
Hvis du finner en gjenstand som er et løst kulturminne kan du kanskje få finnerlønn. Kulturminneloven § 13 inneholder bestemmelser om fastsettelse av finnerlønn for løse kulturminner. Finnerlønn gjelder også skipsfunn eldre enn 100 år i tråd med kulturminnelovens § 14. Finnerlønnens størrelse fastsettes skjønnsmessig av Riksantikvaren, og finnerlønnen fordeles likt mellom finner og grunneier.
Finnerlønnens størrelse påvirkes f.eks. av funnets kulturhistoriske verdi, hvor funnet er gjort, når funnet er innlevert og hvordan funnet er håndtert. I Riksantikvarens retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn kan du lese mer om hva slags vurderinger kulturminneforvaltningen gjør i slike saker. For funn som fremkommer ved metallsøkeraktivitet gjelder også Riksantikvarens retningslinjer for privat bruk av metallsøker.
Finnerlønnsordningen har en lang tradisjon i Norge og med nye retningslinjer i 2019 videreføres denne ordningen, som er ment som en påskjønnelse for finnere av løse kulturminner. Finnerlønn er skattepliktig.
Retningslinjer
Pr. januar 2019 har Riksantikvaren fastsatt nye retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn.
De nye retningslinjene for fastsettelse av finnerlønn vil ha tilbakevirkende kraft for alle funn som er gjort etter at Riksantikvarens retningslinjer for privat bruk av metallsøker ble lansert og gjort kjent sommeren 2017. For funn gjort i tidsrommet 2014 – sommeren 2017 skal finnerlønnen vurderes i tråd med de nye retningslinjene for fastsettelse av finnerlønn, men retningslinjene for metallsøk skal ikke legges til grunn. Alle funn skal vurderes, også de som finner ikke har bedt om finnerlønn for.
For funn gjort før 2014 skal museene bare vurdere finnerlønn for de funn som de den gang «vanligvis» vurderte. Funn, som finner ikke har bedt om finnerlønn for, skal ikke vurderes.
Beregning av finnerlønn
Det er Riksantikvaren som fastsetter og utbetaler finnerlønn, etter innspill fra landsdelsmuseene. Til hjelp for beregning av finnerlønn skal følgende dokumenter brukes av museene:
Funnskjema
Kontaktinformasjon til fylkeskommunene 2020
Viken (Østfold, Akershus og Buskerud)
Innlandet (Hedmark og Oppland)
Vestfold og Telemark (Vestfold og Telemark)
Agder (Aust-Agder og Vest-Agder)
Vestland (Hordaland og Sogn og Fjordane)
Trøndelag (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag)
Troms og Finnmark (Troms og Finnmark)
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oslo