– Riksantikvaren fikk loftet som testamentarisk gave i 2018, og vi er glade for å gi det tilbake til Helle, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll. – Vi vet at loftet vil bli godt ivaretatt på sin opprinnelige hjemplass.
Helleloftet har en helt unik historie. Frem til 1923 stod loftet på gården der det opprinnelig hadde stått siden 1500-tallet, men da gården ble delt opp tidlig på 1920-tallet overtok naboen loftet. I mange år sto det vakre bygget på et annet bruk i grenda, rett ved riksveien, og det tiltrakk seg mye oppmerksomhet blant de som reiste forbi.
I 1975 forsvant loftet med lastebil til Snarøya og Bærum. Eieren valgte å selge, og flytteprosessen bød på protester og dramatikk. Lensmannen ble involvert og flere forsøkte å stoppe flyttingen, men til ingen nytte. Riktignok har loftet blitt godt tatt vare på i Bærum, men det har stått ute av sin sammenheng og uten tilhørighet til kulturlandskapet og omgivelsene.
– Bygninger og sted hører sammen, de utfyller hverandre og gjør kulturhistorien rikere og kilde- og opplevelsesverdiene så mye større, sier Skeidsvoll. – Og vi kan slå fast: På 70-tallet var det ikke lenger greit at verken museer eller privatpersoner forsynte seg av lokalsamfunnets skatter.
Likevel: På 70-tallet hadde verken kommunen, fylkeskonservator eller Riksantikvaren myndighet eller virkemidler til å stanse flyttingen.
– Vi kan vel si at denne saken bidro til å vise hvor viktig det var å få forbedret kulturminnelov på plass, kommenterer Skeidsvoll. – Helleloftet ble tatt opp i spørretimen i Stortinget, og daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland slo fast at flyttingen var uheldig, og viste til arbeidet med den nye kulturminneloven. Og ikke minst sa hun at «det nettopp er som lokale miljøfaktorer gamle, fine bygninger har sin verdi».
– Derfor er det ekstra stas å gi loftet tilbake til stedet det hører hjemme, og erklære loftet som et automatisk fredet kulturminne, konstaterer Skeidsvoll.
Hjemkomsten
Loftet hadde vært nesten 100 år borte fra hjemgården, da Riksantikvaren sammen med stiftelsen, Agder fylkeskommune, Setesdalsmuseet og ny eier at Helleloftet besluttet skulle hjem.
En solrik augustdag i 2021 jobbet håndverkere fra Setesdalsmuseet og Riksantikvaren med å pakke ned loftet. Brede smil og latter vitnet om at alle gledet seg over å sikre en trygg hjemreise for loftet. Deretter ble loftet fraktet til Setesdal, og gjenreist på Helle i 2022.
Helleloftets historie
Helleloftet er flere hundre år gammelt, men fortsatt i god stand grunnet godt og solid materiale. Loftet er bygget rundt 1585 og stod på bruket som omtales som «Der nede» i bygdeboka. Det er mulig å datere loftet etter inskripsjonen som er risset inn over døren, men også etter bygg- og håndverkstradisjonen. Noe av tømmeret er teljet med såkalt «spretteljing», som trolig tok slutt rundt slutten av 1500-tallet.
Byggeskikken fra middelalderen ble i stor grad videreført fram til midten av 1600-talet. Bygninger fra perioden 1537-1649 utgjør altså en viktig dokumentasjon på denne byggeskikken.
Opprinnelig kan loftet ha stått nært inntil våningshuset på Helle, ettersom det var tradisjon for å bygge loft sammen med våningshuset eller inntil. Trolig ble også Helleloftet plassert slik på nordsiden av våningshuset da dette ble bygget på 1700- og 1800- tallet. I grenda Helle finnes det fortsatt mange viktige historiske bygg, der to andre stabbursloft også er fredet.
Det er mange små særegenheter ved loftet, i typisk setesdalsk lofttradisjon. Blant annet er en bjørnelås for to hender fortsatt intakt, og på døren er det nydelig dekorert beitski. Det sirkelformede dørhåndtaket med innrissinger gir også innblikk i tidligere tiders tro og kultur: Håndtaket var et av flere symboler som skulle beskytte folk og fe fra å bli tatt av Åsgårdsreia på julekvelden.
Gården og Hellegrenda i Valle er rik på historie og også immateriell kulturarv. Blant annet er et sagn om kristningen av Norge knyttet til gården. Ifølge legenden skal skjoldmøyer ha jaget Olav den Hellige med piler gjennom Setesdalen da han var på reise gjennom dalen for å spre den nye troen. På tunet Helle der loftet kommer fra står fortsatt «Skjallmøypili», en stor avlang stein som ligner en pil. Dette skal være en av pilene som ble skutt mot Olav. Slike fortellinger vitner om at folk har vært bosatt på gården i lang tid. Mange generasjoner må ha hatt stor glede av Helleloftet før det ble flyttet på 1920 -tallet.
Se video fra arrangementet
Videoen er laget av Kulturarv i Agder.
