Hva sier lovverket?

Bygninger og bygningsmiljøer kan være formelt fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan- og bygningsloven. I tillegg kan bygninger og miljøer være registrert som verneverdige av kommunen. Eksempler på slik listeføring er Byantikvaren i Oslos ”Gule liste”.

Kulturminneloven

Gjennom kulturminneloven kan Riksantikvaren frede bygninger. Loven gir hjemmel for å bevare bygninger, men den gir ikke hjemmel for å regulere bruk. Fredning er den strengeste formen for vern.

Vernet kan omfatte både det utvendige og det innvendige i en bygning. Ved ønske om mindre vesentlige endringer i fredete bygninger, må tiltakshaver søke om dispensasjon fra fredningen. Alt arbeid utover vanlig vedlikehold er søknadspliktig, og skriftlig dispensasjon må innhentes på forhånd.

Kulturminneloven er en særlov som har rang foran plan- og bygningsloven. Men kulturminneloven regulerer ikke alle de forhold plan- og bygningsloven regulerer, derfor er det slik at begge lover kan gjøres gjeldende samtidig. I praksis må man derfor for fredete bygninger i en del tilfeller ha tillatelser fra begge lovverk for å gjøre endringer. Der det er konflikt mellom de to lovverkene, vil det i de fleste tilfeller kunne gis dispensasjon fra reglene i plan- og bygningsloven. Det vil si at for eksempel strenge krav til energiøkonomisering i henhold til plan- og bygningsloven, vil kunne dispenseres fra, for å sikre bevaring av en bygning etter kulturminneloven.

Kulturminneloven åpner for at det gis dispensasjon/unntak fra loven for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Eksempler på tiltak det eventuelt kan gis unntak for, er innsetting av innvendige varevinduer og etterisolering i etasjeskiller. Selv om en bygning er fredet er det viktig at bygningen fungerer godt og kan brukes.

Plan- og bygningsloven

For kulturminner som er regulert til bevaring eller hensynssone gjennom plan- og bygningsloven, er det reguleringsbestemmelsene som setter rammene for hvilke tiltak som godkjennes av plan- og bygningsmyndighetene. Byggesaksdelen i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift setter krav til nybygg og endringer av bestående bygninger.

Lovverket er i stor grad tilpasset nybygg. For verneverdige bygninger vil ofte de tekniske kravene innrettet mot nybygg bli kompliserte, kostbare, og de vil kunne føre til at bygningenes verneverdi reduseres. Visse unntak fra nybyggkravene er innført for å ivareta kulturminneverdiene.

Krav til tiltak på eksisterende byggverk

I § 31-1 heter det: ”Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart.”

Hovedregelen er at alle nye tiltak på eksisterende byggverk skal oppfylle lovens og forskriftenes bestemmelser. Kommunene har mulighet til å gjøre unntak fra disse kravene. Det heter i plan- og bygningsloven §31-2 fjerde ledd: ”Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.”

Teknisk forskrift

Teknisk forskrift gir blant annet krav til en bygnings isolasjon, tetthet, energiforbruk mm. Det vises til: Byggteknisk forskrift (TEK) II. Energieffektivitet, § 14-2. Energieffektivitet, § 14-3. Energitiltak, § 14-4. Energirammer og § 14-5. Minstekrav.

I teknisk forskrift åpnes det for unntak der de nye energikravene “ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier”; da gjelder kravene så langt de passer. Det er likevel et selvsagt mål at bevaringsverdige bygninger ikke skal bruke mer energi enn nødvendig. Se TEK § 14-1 pkt. 4. Det vises også til §14-6 ”Bygninger med laftede yttervegger” som angir noe mindre strenge krav til bygninger med laftete yttervegger enn andre bygninger.

Utslippskrav fra vedovner

For nye ildsteder gjelder strenge utslippskrav, eldre ovner kan ikke oppfylle disse kravene. For verneverdige bygninger og ildsteder heter det: “Der eldre ildsted er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk”. Fortsatt bruk av verneverdig ildsted og nyinstallering av stilriktig ildsted i verneverdig interiør er derfor tillatt. (TEK § 9-10, pkt. 2)