Innsigelse på Leka

Forslaget til reguleringsplan for Gongstøa hytte- og boligområde legger til rette for utbygging av i alt 40 boliger og fritidsboliger. I planområdets østlige del er utbyggingen i konflikt med to kystrøyser. Dersom områdene som berører røysene tas ut av planen, kan Riksantikvaren godkjenne planforslaget.

– Vi mener at utbygging i den østre delen av planområdet vil bryte opp det som i dag er et sammenhengende urørt landskap med kystrøyser og vil skjemme kulturminnene på en utilbørlig måte, sier avdelingsdirektør Linda Veiby hos Riksantikvaren.

En kystrøys kan være både gravrøys, eiendomsmarkør eller seilingsmerke. De to røysene er antagelig fra jernalderen, og er en del av en sammenhengende rekke med røyser langs leia mellom Leka og fastlandet. Kystrøysene er en viktig del av kystens kulturhistorie. Les høringsutkastet til bevaringsstrategi for kystens kulturmiljø.

De to røysene som blir berørt ved en eventuell utbygging på Gongstøa, er begge typiske kystrøyser. Røysene ligger på toppen av høyder i landskapet og var da de ble bygd, godt synlige på lang avstand fra leia.

Mange viktige kulturminner og kulturmiljøer på Leka

Blant de mest kjente kulturminnene på Leka er Solsemhula, som er den hula der det først ble oppdaget hulemalerier i Norge i 1912. Herlaugshaugen ved Huseby er en av Norges største gravhauger. Haugen har vært undersøkt flere ganger. Allerede på 1700-tallet ble det gjort utgravinger i den, og så sent som i 2023 foretok Vitenskapsmuseet ved NTNU undersøkelser som viste at dette har vært en skipsgrav med datering til 700-tallet.

Skeisnesset helt nord på Leka er et av 51 utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Norge. Her er det i dag et aktivt jordbruk med husdyrhold og beitemark og det er mange rødlistede planer og et rikt fugleliv. På Skeisnesset er det også registrert flere steinalderboplasser og en rekke gravrøyser og gravhauger.