Av riksantikvar Jørn Holme og Frank Grimstad, adm. dir. KA – arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
I Norge står kirkene i en særstilling som kulturminner. De forteller om 1000 års arkitektur, kunsthistorie, håndverk, sosialhistorie og kirkehistorie. I vårt fattige land gikk det lille vi hadde av penger i stor grad til å bygge og utsmykke våre kirker. Kirkene med kirkegårdene forteller historien om en utrettelig streben etter mening i et ofte stritt og risikofylt hverdagsliv.
Neste år er det slutt på dagens statskirkeordning og Den norske kirke må etablere en ny selvstendighet. Selv om store endringer er nært forestående, er konsekvensene ikke kartlagt. Vi etterlyser en diskusjon om hvordan staten skal bidra til å ivareta kirkebygg med store kulturminneverdier. Det er kommunene som er ansvarlig for å bevilge midler til vedlikehold av kirkene. Mange kommuner med flere gamle kirkebygg makter ikke oppgaven.
Alle kirker fra før 1650 er automatisk fredete kulturminner. Noen få kirker fra tiden etter 1650 er vedtaksfredet. For øvrig skal alle kirker fra før 1850, samt utvalgte kirker med særlig kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi, behandles etter antikvarisk rådgiving fra Riksantikvaren. Gjennom nasjonale tilstandsundersøkelser i regi av KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, vet vi at mange kulturhistorisk viktige kirker i dag har store behov for istandsetting. For enkelte kirker er tilstanden kritisk.
Når stat og kirke skilles ad, må staten anerkjenne sitt ansvar for kirkenes nasjonale kulturminneverdier. Selv om den enkelte kommune fortsatt er ansvarlig for å finansiere vedlikehold og istandsetting, må staten være den siste garantist for vår kirkekulturarv.
Siden 2005 har staten tilbudt rentefrie lån til kommunene til istandsetting av kirkebygg. Flere hundre kirkebygg har nytt godt av rentekompensasjonsordningen, som regjeringen heldigvis har videreført. Men selv rentefrie lån skal tilbakebetales og enkelte istandsettingsprosjekter beløper seg til flere titalls millioner kroner.
Etter et forslag fra Sp og Krf har Stortinget enstemmig vedtatt at regjeringen skal utarbeide en strategi for hvordan viktige kirker kan sikres forsvarlig. Det ble også vedtatt at regjeringen skal vurdere et eget bevaringsprogram. Det er i alle fall en begynnelse på å ta fatt på en stor utfordring. Energi- og miljøkomiteens forslag om å vurdere et statlig kirkefond ble nedstemt med et knapt flertall. Riksantikvaren og KA lover å gi konstruktive bidrag til regjeringens arbeid, slik at vi kan få på plass langsiktige og gode løsninger.
I Sverige er alle kirkene fra før 1940 fredet. Svenska kyrkan fikk i år 2000 et statlig milliardfond til forvaltning av kulturarven, da stat og kirke skilte lag. Siden 2002 har over to milliarder svenske kroner fra dette fondet blitt brukt til å bevare kirkenes kulturminneverdier.
I likhet med Sverige må vi i Norge nå finne gode prosesser for å håndtere utfordringene. Her må staten bidra med langsiktige ordninger og et bærekraftig økonomisk fundament. Dette er en statlig oppgave som går ut over statens forhold til trossamfunnet Den norske kirke. Våre historiske kirker er fortsatt nasjonens felleseie, selv etter skillet mellom kirke og stat.
01.04.2016 13:39 endret 07.04.2016 08:49
