Nyheter

Kraftig økning i søknader til fartøy og verdensarv

Søknadssummen for fem av Riksantikvarens tilskuddsordninger til kulturminner overstiger 1,1 milliard kroner for 2025.

Publisert: 21. november 2024

Bilde av verdensarvstedet Bryggen i Bergen.
Bryggen i Bergen er ett av Norges åtte verdensarvsteder. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren

Økningen er kraftig på fartøyvern og verdensarv.

Fartøyvernet søker om nesten 418 millioner kroner alene, mens verdensarvsøknadene er nærmer seg dobling i sum.

– Dette er en svært stor økning, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Det tyder på at det er mange eiere som ser store behov for å ta vare på sine kulturminner der ute, og det viser også en sterk oppslutning om tilskuddsordningene til kulturmiljø, sier hun.

Økning i Telemark

Den totale rammen for de fem tilskuddsordningene fredede kulturminner i privat eie, teknisk-industrielle kulturminner, brannsikring og middelalder, fartøyvern og verdensarv er til sammen 402,5 millioner kroner.

Fartøyvernet har tradisjonelt hatt det størst gapet mellom rammen for tilskuddsordningen og søknadssummene. For 2025 er økningen i fartøyvernet på 167,5 millioner fra 2024, fordelt på 171 søknader. Rammen for denne tilskuddsordningen i forslaget til statsbudsjett er på 76,5 millioner til fordeling.

Den største økningen kommer fra fartøy i Telemark, Vestland og fra fylkene rundt Oslofjorden.

Flere verdensarvsteder har i lang tid signalisert store behov, og det er derfor ikke overraskende at søknadssummen er større enn før.

Så langt Riksantikvaren har oversikt, er økningen fra 85 millioner i 2024 og til 156,6 i 2025, og den største økningen har kommet i Telemark. Rammen i forslaget for statsbudsjett for verdensarven i 2025 er på 56,8 millioner.

Pressekontakt:

Ring oss: 404 65 153
Send e-post: kom@ra.no

Bilde av båten DF Ammonia
DF Ammonia. Den dampdrevne jernbanefergen ble fredet av Riksantikvaren i 2009.
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Bilde av det tidligere passasjerskipet MK Eitrheim til kai.
Det tidligere passasjerskipet MK Eitrheim ble fredet av Riksantikvaren i 2013.
Foto: Mari Søbstad Amundsen, Riksantikvaren

Fullstendig oversikt etter nyttår

Frem til over nyttår skal fylkeskommunene og Sametinget gjøre sine prioriteringer blant søkerne, før Riksantikvaren fordeler tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget.

Majoriteten av søknader kommer til kulturmiljøforvaltningens felles søknadsportal Digisak. Enkelte fylker har ikke meldt inn alle tilskuddsordningene, slik at noen søknader blir sendt direkte til fylkeskommunene og Sametinget. Det endelige bildet over søknadssummene er derfor klart rett etter nyttår.

Summen til brannsikring ser ut til å ha gått ned, sammenlignet med 2024, selv om antallet søknader er relativt stabilt. Her har ikke Nordland, Innlandet og Trøndelag meldt inn denne posten til den felles søknadsportalen.

– Vi er alltid bekymret for brann i de tette trehusmiljøene, konstaterer Geiran.

– Dette er en ordning som både dekker brannsikringsplaner og konkrete tiltak, og vi stusser derfor på at det ikke kom inn en større søknadssum.

For flere andre tilskuddsordninger kan det se ut til at antall søknader er stabilt, mens det ser ut til å være en dobling i søknader til middelalderbygninger og en nedgang i søknader til middelalderruiner.

Bilde av to bygninger på Vega.
Spektakulært på Vega. Disse to bygningene er blant verdensarven på Vega-øyene. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren