Kronprinsen går Flyktningeruta

Det er i år 75 år siden frigjøringen av Norge, og en viktig del av historien om andre verdenskrig er fluktrutene ut av landet.

I løpet av turen vil Kronprinsen møte tidsvitner som selv måtte flykte som barn, etterkommere av grenseloser, samt personer som selv har flyktet fra krig i andre deler av verden og kommet til Norge som flyktninger. Kronprinsen vil gå sammen med en soldat og en nordmann med flyktningebakgrunn. Turen vil være organisert av Den Norske Turistforening, med generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang som turleder.

Flyktningeruta i Østmarka er en av flere Historiske vandreruter som er etablert i samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren.

Kurer-ruta Timian – det som i dag er mest kjent som Flyktningeruta – gikk fra Oslo til svenskegrensa gjennom skogene i Østmarka og Aurskog og Eidskog.

Første ledd av Flyktningeruta fra Skullerudstua følger i stor grad Timianruta som var dekknavnet for en kurerrute som ble etablert i 1943. Her ble det fraktet penger, post og utstyr – og flyktninger. Mot slutten av krigen også våpen fra Sverige til Oslo. Ruta ble også brukt av flyktninger, men dette var en hard og lang rute gjennom krevende skogsterreng. Rundt 250 – 300 flyktninger ble loset til Sverige via Timianruta, og blant disse var en stor andel jøder og studenter.

Flere andre flyktninger gikk ikke ruta til fots, og da særlig ikke gjennom Østmarka. De ble i stedet transportert med buss eller lastebil til Enebakk eller på andre siden av Øyeren; og noen nesten helt til grensa, og så gikk de til fots siste biten over grensa til trygghet i Sverige.

I dag er ruta merket som tursti med blåmerking og skilt hele veien. Totalt er ruta ca 120 km lang.

Kulturminner langs ruta

Mange av kulturminnene her viser at området også var arena for motstandsgrupper fra Milorg og Komorg. Det ble også bygget mange koier og enkle hytter, som fungerte som skjulesteder og potensielle kommandoplasser ved en eventuell kommende mobilisering.

Et eksempel er Milorghula ved Smalvann. Her hadde Milorgområde 13130 ett av sine våpenlagre. Oppunder taket i hulen lå en smal hylle, stor nok til en del utstyr. Hula er mer enn tre meter dyp og har flere innganger.

Det lå flere slike huler i Østmarka.

«Foreningen flyktningeruta» gjorde et viktig nybrottsarbeid i 1995, med å ta vare på og synliggjøre dette krigsminnet. Grenselosmuset ble stiftet i 1995, og Foreningen flyktningeruta, Flyktningerutas venner og museet har samarbeidet i mange år. I 2007 slo foreningene seg sammen og stiftet «Flyktningeruta Norsk Grenselosmuseum».

I 2015 ble Flyktningeruta gjenåpnet som Historisk vandrerute.