Metodeutvikling innen dokumentasjon, sikring og formidling av bergkunst

Spesifisering av kunnskapsbehov

I de siste tretti årene har samarbeid i kulturmiljøforvaltningen gjennom nasjonale satsinger vært rettet mot dokumentasjon, sikring og skjøtsel, tilrettelegging og formidling av bergkunst. Dette har bidratt til utvikling av metoder og iverksetting av tiltak for mange bergkunstfelt på landsbasis. Det er nå behov for å evaluere effekter av tiltak og metoder, og bidra til fortsatt metodeutvikling basert på erfaringer, ny kunnskap og ny teknologisk utvikling.

Bergkunst som kulturminne er uløselig knyttet til bergflaten som naturfenomen og inngår som et element i både natur- og kulturlandskapet. Bergkunsten er svært sårbar for klima- og miljøpåvirkninger og det er økende behov for å utvikle skjøtsel som et forebyggende klimatiltak. Samtidig er det behov for bærekraftige forvaltningsmetoder som ivaretar bergkunsten, som også tar nødvendig hensyn til kulturhistorisk kontekst, landskap og økosystem.

Dokumentasjon er grunnlaget for forvaltning, forskning og formidling av bergkunst. Det er behov for å videreutvikle dokumentasjonsmetoder og ta i bruk ny dokumentasjonsteknolog, for både sikring av kildeverdier, tilstandsovervåking og mindre inngripende formidling.