Spesifisering av kunnskapsbehov
Dagens jordbrukslandskap inneholder kulturminner fra alle perioder, og dagens dyrka mark har et særlig høyt potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, som hittil ikke er kjent. Moderne driftsformer og nødvendige klimatilpasninger i landbruket påvirker også kulturminner, men kunnskapen om omfang og virkninger er mangelfull. Det er behov for kunnskap om hvordan dagens driftsformer og klimatiltak, som drenering og grøfting, påvirker kulturminner i dyrka mark og beiteområder.
Kunnskapsbehovet omfatter ikke bare direkte inngrep som drenering og grøfting, men også andre sider av dagens driftsformer, som komprimering av jorda på grunn av stadig tyngre utstyr, dyppløying, gjødsling, eller omlegging fra beite til for- eller matproduksjon. Oppramsingen er ikke uttømmende.
Det er også behov for mer kunnskap om hvilke kulturminner som finnes i jordbrukslandskapet, hvilke som er viktige å ta vare på, og hvordan disse kan ivaretas uten at det medfører for store ulemper for næringen. Videre er det et behov for kunnskap om hvordan et klima i endring påvirker kulturminner i jordbrukslandskapet, både direkte og indirekte. Endrete nedbørsmønstre fører blant annet til økt erosjon, og bløte åkre og beiter øker risikoen for skade fra både maskiner og beitende dyr. Gjengroing kan være en annen utfordring som følge av endret klima.
Hovedtema
Arkeologi, Samfunnsnytte, Metode, Areal og samfunnsplanlegging, Klima og milljø, Landskap.
Resultatområde
1. Naturmangfold, 2. Kulturminner og kulturmiljø, 5. Klima.
Klima og miljødepartementets prioriterte kunnskapsbehov
1. Kunnskap om status og trender for tilstand, påvirkning og samlet belastning for norske økosystemer, og om hvordan og hvor mye ulike aktiviteter bidrar til å påvirke miljøtilstanden 6. Kunnskap om arealbruksendringer ``7. Kunnskap om hvordan ulike samfunnsdrivere påvirker klima og miljø, og hva dette betyr for løsninger på komplekse klima- og miljøutfordringer.`` ``8. Kunnskap om utvikling og bruk av ny teknologi, metoder og innovasjon som kan redusere negative klima- og miljøpåvirkninger og effektiviser innsamling av miljødata`` 11. Kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klima- og miljøpåvirkninger og av tiltak og virkemidler, inkludert fordelingsvirkninger.
