Kulturmiljø, kulturminner og landskap
Landbruket
Landbruket er en viktig del av Norgeshistorien. Kulturarven som viser bruken av jorda, skogen og reinen har vært avgjørende for mennesker til alle tider.
Landbrukets kulturmiljø spenner fra de forhistoriske sporene i kulturlandskapet og frem til vår tid. Her er det blant annet tun med enhetslåver, uthus og hager, dyrkingsarealer, beiter, slåttemark, skogskoier, fløtningsanlegg, samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske gårder og boplasser, reingjerder, ferdselsårer, gravminner og andre spor etter bosetning.
Å ta godt vare på landbrukets kulturmiljøer har et stort potensial for både samfunnet, kulturarven og for de som bor der, er eiere eller driver næring. Mer verdiskaping, bedre samarbeid og god kunnskap kan gi bærekraftig vekst og utvikling i hele Norge.
Samtidig møter kulturarven på utfordringer som at
- landbruksarealer går ut av bruk eller bygges ned
- klimaendringer gir økt påkjenning for kulturmiljøenes bygninger og anlegg, noe som gir oss behov for mer kunnskap for å sikre kulturarven
- endringer i teknologi, drift og næring, blant annet ved at tyngre maskiner og tiltak i jord- og skogbruk påvirker kulturminner
- bygninger og anlegg kan miste funksjon og økonomisk interesse for eiere
- kulturhistorisk viktige elementer i kulturlandskapet kan komme i konflikt med behovet for rasjonell drift
I den nasjonale satsingen på landbruket skal vi ta tak i disse utfordringene ved å legge vekt på fire områder som har både gode muligheter og utfordringer.
