Logistikken i næring og industri

Næring og industri er avhengige av støttesystem i form av infrastruktur. Det er både veg, kanalar, jernbane, luftfart, kraftverk og elektrisitetsnett, og teknologisk infrastruktur for kommunikasjon. Infrastruktur omfattar også produksjonsutstyr, delar av produksjonslinjer og transportmiddel brukte i verksemda.

Infrastruktur og rørlege kulturminne har lagt til rette for transport av menneske og gods og opna nye moglegheiter for næringslivet. Difor er dei ein viktig del av industriarven. å forstå betydninga må vi sjå dei i samanheng og som delar av ein heilskap.

Rørlege kulturminne får full funksjon når dei er i bruk. Derfor er det sentralt å kunne bruke dei på bevart infrastruktur, og sikre frivillig engasjement og kompetanse.

Rørlege kulturminne

Rørlege kulturminne er ein viktig del av historia om infrastruktur og teknologi i Noreg. Omgrepet omfattar eit breitt spekter av typar, alder og bruk – både motoriserte og ikkje-motoriserte kulturminne. Dei kan ha vore integrerte i industriproduksjon som spesialiserte maskiner og vedlikehaldsutstyr, og har også hatt rolle innan forsking og vitskap.

I nærings- og industrihistoria har bevegelege kulturminne hatt mange bruksområde, mellom anna transport av arbeidskraft, råstoff og produkt. Rullande materiell som bussar og lastebilar og skjenegåande materiell som tog og trikk er og har vore viktige transportmiddel. Det finst også materiell til bruk i produksjon og vedlikehald.

I petroleumsindustrien har supplyskip sørgt for forsyningar til plattformer, medan helikopter har frakta arbeidskraft. Også luftballongar, rakettar og satellittar reknast som bevegelege kulturminne, med bruk innan kommunikasjon og forsking.

Dette omfattar spesielt kulturminne med stort frivillig engasjement og kompetansemiljø knytt til seg.

Infrastruktur

Infrastruktur har vore avgjerande for etablering og utvikling av næring og industri gjennom historia. Ferdsels- og postvegar fungerte som distribusjonslinjer langt tilbake i tid, medan moderne infrastruktur har vore den viktigaste føresetnaden i nyare tid.

Utbygginga på 1800-talet var både ein føresetnad for og eit resultat av den industrielle revolusjonen. Overgangen til dampskip og utbygging av jernbane, telegraf, postnett, vegar, kanalar, kraftverk og overføringssystem var særleg viktig. Seinare har luftfart og IT-nettverk vore avgjerande for industrien.

Den fysiske infrastrukturen omfattar mange typar kulturminne. Dei kan vere sjølvstendige objekt, delar av industrianlegg eller element i større transportnettverk – som bruer, kaianlegg, kanalar, jernbanespor og telekommunikasjonstårn. Felles for desse er høgt innslag av betong og stål, i tillegg til tre.

Dette omfattar spesielt infrastruktur som kan gjerast tilgjengeleg eller leggjast til rette for bruk av bevegelege kulturminne.

Prioriteringar

Riksantikvaren har ei rekke prioriterte aktivitetar knytt til industri og næring. Her er det mange kulturminne og kulturmiljø som har eit stort potensial, og som kan få tilskot til verdiskaping. For Logistikken i næring og industri gjeld dette spesielt bevegelege kulturminne og infrastruktur.

Les meir om kulturmiljø i næring og industri