– Metallsøkerne bidrar til både kunnskap og forskning, sier arkeolog Jannie Schnedler Johansen hos Riksantikvaren. – Funnene kan endre vår oppfatning av hva som er sjeldne funn. Før metallsøkingen skjøt fart, hadde vi kun få eksempler i museumssamlingene av såkalte fuglefibulaer som er en type spenner, mens antallet vi nå er vesentlig større. Slikt er jo gøy og fører til ny kunnskap. Av og til vil metallsøkerfunnene gi arkeologene en pekepinn om hvor det kan være spor etter automatisk fredete kulturminner, som gravplasser, handelsplasser eller boplasser. Det er også nyttig kunnskap.
Les Riksantikvarens veileder for metallsøk her. Metallsøkerne har også en egen forening, som er medlem av Norges kulturvernforbund.
Mange forbinder metallsøk med spektakulære funn, men arkeolog Johansen påpeker at andre funn kan være minst like viktige for å øke vår kunnskap om forhistorien.
– De kan fortelle oss hvor folk bodde til hvilke tider, hva slags redskaper og verktøy de brukte samt om sosiale forhold.
Vanligste funn er mynter
Noe av det aller vanligste som metallsøkerne finner er mynter fra for eksempel Christian II og Christian IVs tid.
– Mynter generelt er det mye av, sier Johansen. – I tillegg finner metallsøkerne relativt ofte deler av spenner, fragmenter av redskaper, beslag eller våpen og betalingssølv.. Mange ønsker nok å finne et helt sverd en gang, men det er svært sjelden det dukker opp.
For Riksantikvaren ser det ut som om Innlandet og resten av Østlandet er mer interessert i metallsøk enn resten av Norge. Årsaken til dette kan være at Kulturhistorisk museum, som har forvaltningsansvaret for Østlandsfylkene, ser ut til å behandle innkomne funn raskere enn de andre fire universitetsmuseene.
Et funn gjort med metallsøker blir først blir levert inn til fylkeskommunen/Sametinget, som gjør en grovsortering slik at gjenstander som helt sikkert ikke skal innlemmes i museenes samlinger ikke sendes videre i systemet. Dette kan være biter av plogjern, knapper fra nyere tid og lignende. Deretter sender fylkeskommunen funnene med funnskjema til “sitt” universitetsmuseum.
Hos universitetsmuseene blir funnene innlemmet i museumssamlingene og også vurdert for eventuell finnerlønnsutbetaling. Hvis det er aktuelt, sender museet en innstilling til finnerlønn til Riksantikvaren. Først da får Riksantikvaren innsikt i hva som er funnet og hvor. Riksantikvaren fastsetter deretter finnerlønnen og utbetaler den. Finnerlønnen deles 50/50 mellom finner og grunneier.
Sjekk området før du leter
Måten funnet er gjort på er helt sentral for hvor verdifull en gjenstand er for forskning og formidling. Derfor er arkeologene veldig opptatt av å folk skal gå frem riktig slik at kildeverdien til gjenstandene som finnes ikke blir ødelagt.
– Du som søker må først og fremst ta hensyn til de lover og regler som gjelder. Alle private metallsøkere har plikt til å sette seg inn regelverket. Det er viktig at du som metallsøker sjekker ut de områdene de har tenkt å gå i før søket starter, slik at ikke aktiviteten ikke skader fredete kulturminner, sier Jannie Schnedler Johansen.
Bruk kulturminnesok.no for å finne ut mer om områdene som er aktuelle for søket, og merk at sikringssonen er markert med rød, stiplet linje i Kulturminnesøk. Riksantikvaren anbefaler at du ikke søker nærmere enn 25 meter fra et automatisk fredet kulturminne. Du må også få grunneierens tillatelse til søket.
Hva skjer når du finner noe?
Riksantikvaren anbefaler at du bruker GPS, slik at du alltid får en nøyaktig kartfesting av funnet.
– Om du søker i utmark, så skal du la gjenstandene ligge, men ta bilde av dem, gjerne med mobilen, men uten at du graver dem ytterligere fram for å få et bedre bilde, sier Johansen. – Dekk dem til med den oppgravde massen og merk stedet godt. Husk at funnstedet og sammenhengen funnet inngår i, ofte kan ha like stor vitenskapelig verdi som gjenstanden i seg selv.
På pløyd mark anbefaler Riksantikvaren at du aldri graver dypere enn pløyelaget. Det kan skade automatisk freda kulturminner som ennå ligger uforstyrret under bakken.
– Når du finner noe, må du straks melde fra til fylkeskommunen eller Sametinget der funnet er gjort. – Ikke rengjør gjenstanden, og ikke børst av løs jord, understreker Johansen. – Viktige opplysninger om gjenstanden og menneskene som brukte den, kan finnes i mikroskopiske rester av for eksempel tekstiler eller pollen som er festet til gjenstanden. Hvis du får en mistanke om at du har påtruffet et automatisk fredet kulturminne, en grav for eksempel, skal du stoppe å grave og straks melde fra om dette til fylkeskommunen/Sametinget.
Fem råd for metallsøk
- Les veilederen til Riksantikvaren før du begynner.
- Sjekk området du skal søke i på www.kulturminnesok.no
- Bruk GPS
- Få alltid tillatelse fra grunneieren
- Om du finner noe, ta bilder og kontakt fylkeskommunen eller Sametinget
