Midlertidig fredning oppheves

I oktober 2021 ble huset i Storgata 62 i Tromsø og den tilhørende bakgårdsbygningen i Grønnegata 59 midlertidig fredet av Riksantikvaren. Nå opphever Riksantikvaren den midlertidige fredningen. Det innebærer at det ikke er aktuelt med en permanent fredning av bygningene etter kulturminneloven.

Etter undersøkelser og tilstandsvurderinger konkluderer Riksantikvaren med at bygningene i hovedsak har regional og lokal kulturminneverdi. Det er en forutsetning for fredning at kulturminner har nasjonal verdi.

Vi anbefaler et fortsatt vern gjennom plan- og bygningsloven, og forutsetter at fasaden mot Storgata 62 ivaretas slik den fremstår i dag.

Historisk trehusmiljø

Bygningene er en del av det historiske trehusmiljøet i Tromsø sentrum. Storgata 62 ble oppført i 1827 som bolig, og bygget om til forretning i 1913. I 1938 kjøpte den jødiske familien Klein bygningen for å etablere manufakturhandel. Innehaveren Moritz Klein ble arrestert i 1941 sammen med de andre mannlige jødene i Tromsø. Han ble deportert i 1942 og drept i 1943. Etter 1942 ble bygningen tatt i bruk av tyskerne og benyttet til nazistisk propaganda. Etter annen verdenskrig ble eiendommen tilbakeført til familien Klein og var i deres eie fram til 2016.

Hovedbygningen ble regulert til vern etter plan- og bygningsloven allerede i 1973, sammen med rekken av bygninger mot Storgata.

Midlertidig fredning

Riksantikvaren fredet bygningene midlertidig 13. oktober 2021, etter at Tromsø kommune hadde gitt tillatelse til å rive bakgårdsbygningen og gjøre endringer i fasaden mot gaten. Begrunnelsen for Riksantikvarens vedtak var bygningenes plass i det opprinnelige trehusmiljøet i Tromsø og tilknytningen til den jødiske befolkningen og krigshistorien i Norge.

Midlertidig fredning kan vedtas dersom et kulturminne er truet og det er ønskelig å vurdere om kulturminnet skal fredes. Den midlertidige fredningen oppheves dersom kulturminnet ikke lenger er truet eller om kulturminnemyndigheten vurderer at objektet ikke er aktuelt for permanent fredning.

Riksantikvaren har nå undersøkt tilstanden til bygningene og kartlagt kulturminneverdiene nærmere.

Storgata 62 er gjennomgått flere endringer og mange av de opprinnelige kvalitetene og verdiene er tapt. Fasaden ut mot Storgata har bevart uttrykket den fikk ved ombyggingen til forretningslokale i 1932, selv om materialene ikke er autentiske. Samtidig er det få spor bevart etter Kleins handelsvirksomhet

Strukturen med gatefasade, bakgårdsbygning og portrommet med passasje til gårdsrommet er blant verdiene på eiendommen som Riksantikvaren peker på. Av interiøret er det lite som er bevart etter mange år med ombygginger for skiftende drift i bygningen.

Kulturminneverdier

Til tross for betydningsfulle kulturminneverdier og den viktige historien på eiendommen, har Riksantikvaren etter en helhetlig vurdering valgt å ikke gå videre med en permanent fredning etter kulturminneloven. Riksantikvaren vurderer at kulturminneverdiene i Storgata 62 og Grønnegata 59 i hovedsak er knyttet til regionale og lokale verdier. De er like fullt så store at de søkes ivaretatt gjennom plan- og bygningsloven.

Riksantikvaren oppfordrer eier og kommunen til å benytte den kulturminnefaglige kompetansen i fylkeskommunen i det videre arbeidet med utviklingen av eiendommen.