Nye funn bekrefter: Myklebustskipet var stort

Forrige uke ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser i vikingskipsgraven på Myklebust i Nordfjordeid.

Undersøkelsene ble gjort som et ledd i kartleggingen av norsk vikingarv som mulig oppføring på Norges «venteliste» for verdensarv.

Utgravingen ble gitt i oppdrag av Riksantikvaren, og ble gjennomført av arkeologer ved Universitetet i Bergen (UiB), i samarbeid med Universitet i Stavanger.

Havnet i skyggen av Gokstad og Oseberg

Gravhaugen – som lokalt kalles Rundehogjen – ble sist utgravd i 1874 av arkeolog Anders Lorange, og man fant da det brente vikingskipet Myklebustskipet.

Dette skipet havnet etter hvert i skyggen av funnene på Gokstad (1880) og Oseberg (1904), og er ikke blitt undersøkt skikkelig siden. Før nå.

Blant de ferske funnene i haugen er over 500 skipsnagler, en bronsering og flere mulige skjoldbuler.

I tillegg til de rundt 600 skipsnaglene og 42 skjoldbulene som ble hentet ut i 1874, så bekrefter totalantallet nå at Myklebustskipet var et stort vikingskip.

– Skipet var av en veldig stor størrelse. Det er stor variasjon i naglene, og dette bekrefter at Myklebustskipet var et formidabelt vikingskip, sier Morten Ramstad, seksjonssjef ved forminneseksjonen ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Dette er kanskje Norges største vikingskip, men vi har ikke visst helt sikkert. Nærmere undersøkelser av naglene gi mer kunnskap om skipet, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Da Anders Lorange undersøkte haugen for 150 år siden, så gjorde han det etter datidens metoder. Nå kan vi undersøke mye mer – og få vite enda mer, sier Geiran.

Utgravingen fulgte Loranges opprinnelige sjakt fra 1874, og det vil ikke bli gravd ut noe mer i haugen.

Undersøkt med georadar

Før utgravingen kjørte Arkeologisk museum i Stavanger georadar over området.

– Dette er veldig spennende, for da får vi muligheten til å se hva som ligger under bakken. Målet her er å få vite mer om haugen, men også området rundt. Undersøkelser viser at dette var en storgård og et maktsentrum, sier Geiran.

– Det er veldig viktig med fysiske spor i en søknad om verdensarv. Det har vi nå, og det vil styrke den vurderingen vi skal komme med til Klima- og miljødepartementet om oppføring på Norges tentative liste, sier hun.

I tillegg til funnene i gravhaugen, har arkeologene også funnet spor av en flatmarksgrav og et produksjonsanlegg i området rundt.

Ramstad beskriver funnene som «overveldende».

– Nå har vi fått bekreftet at det er et intakt kulturmiljø fra vikingtiden. Det føles nesten uvirkelig. Dette er en stor opplevelse. Vi er utrolige heldige som har fått dette oppdraget fra Riksantikvaren, sier han.

– Å få anledning til å grave i et så spesielt funn som Myklebustskipet, på et så sentralt sted i vikingtiden, trodde jeg aldri jeg skulle få oppleve. Det er også stort å få grave i fotsporene til en sagnomsust arkeolog som Anders Lorange. Vi kjenner på ærefrykt, sier Ramstad.

Stort var det også for Ramstad & co. da de oppdaget en aldri så liten overraskelse fra Lorange: En flaskepost med en hilsen til fremtidige arkeologer.

Flasken ble satt ned da han lukket gravhaugen for 150 år siden.

– Det var veldig spesielt og utrolig stort å finne den flaskeposten. Jeg har gjort mange fantastiske funn i min karriere, men dette er nok den flotteste, forteller Ramstad.

– Alle arkeologene her var oppglødd i mange timer etterpå. Det var en fin opplevelse å dele med gode kollegaer, sier han.

Hva flaskeposten faktisk inneholder vites foreløpig ikke, da den skal åpnes på forsvarlig vis av konservatorene ved UiB. Flasken hadde nemlig fått noe vann innvendig.

En av sju vikingskipgraver

I Nordfjordeid er det bygd en kopi av Myklebustskipet på Sagastad, som måler 30 meter i lengde og 6 meter i bredden.

Ramstad vil ikke spekulere i akkurat hvor stort Myklebustskipet var i sin prakt.

– Men nå har vi funnet godt over 1000 skipsnagler, og vi har kun gravd ut en fjerdedel av haugen. Det er bare å begynne å regne. Kanskje vi snakker om flere tusen skipsnagler til sammen, sier han.

Det er totalt sju norske skipsgravhauger som kartlegges, og Myklebust er det eneste med en branngrav.

De øvrige skipsgravhaugene er: Gjellestad i Østfold, Storhaug på Karmøy i Rogaland, Herlaugshaugen på Leka i Trøndelag, samt Oseberghaugen, Gokstadhaugen og Borrehaugene i Vestfold.

– Det er stort engasjement og interesse for arkeologi og vikingtid i Norge. Her i Nordfjordeid handler det om lokal identitet, men også om nasjonal historie. Kanskje det etter hvert også kan bli en del av hele verdens arv, sier Geiran.

Det er regjeringen som beslutter om vikingarven eventuelt skal oppføres på Norges tentative liste.

Regjeringen beslutter også om Norge skal gå videre med forslagene på tentativ liste og starte en nominasjonsprosess som grunnlag for behandling i Unesco.