Nyheter

Nye undersøkelser om gift i gamle bygninger

Giftfunn i eldre bygninger ble avdekket gjennom rapporten Gift i bygningsvernet tidligere i år. Nå kommer det flere undersøkelser.

Publisert: 13. mars 2026 | Endret: 16. mars 2026

Lafteknute. Foto: Marit Bendz / Riksantikvaren
Lafteknute. Foto: Foto: Marit Bendz / Riksantikvaren.

I januar offentliggjorde Riksantikvaren forskningsrapporten Gift i bygningsvernet fra Telemarksforskning, Norsk Folkemuseum og NILU.

Gjennom analyser av giftstoffer i åtte bygninger og ved gjennomgang av arkivmateriale kartla forskerne at tidligere tiders giftige kjemikalier som skulle konservere bygninger og beskytte mot insekter, fortsatt var å finne i tømmeret.

Tilskudd til nye gift-prosjekt

Kirkebevaringsfondet har nå gitt tilskudd til to prosjekter som kan gi mer kunnskap om giftbruken på eldre bygninger:

– Det flerårige prosjektet Gift i kirkene får til sammen 4,1 millioner over fire år. De skal undersøke giftbruken i flere kirker, og dette skal munne ut i et bedre kunnskapsgrunnlag og en veileder til bruk for arbeid i kirkene, sier daglig leder Oddbjørn Eide i Kirkebevaringsfondet.

– Dette vil ha stor overføringsverdi til andre eldre bygninger, sier Eide.

Fortidsminneforeningen får 394 000 for å undersøke åtte kirker. Prosjektet skal gi grunnlag for vurderinger knyttet til bruk og opphold, formidling og planlegging av vedlikehold og istandsetting i kirkene.

– Samlet sett mener vi at disse prosjektene vil gi oss bedre innsikt i problematikken med tidligere tiders kjemikalier i eldre bygninger, sier Eide.

Riksantikvaren går gjennom arkivene

Samtidig går Riksantikvaren gjennom arkivmateriale for å se hvilke spor som skjuler seg i våre gamle brev.

I første omgang blir det gjort stikkprøver fra områder hvor det er mange gamle tømmerbygninger og på steder som Riksantikvaren jobbet spesielt med i etterkrigstiden og frem til ca. 1980-tallet.

– Det vil ta tid å gjennomgå og vurdere funnene. Alle eiere vil bli kontaktet direkte før funnene blir offentliggjort senere, sier seksjonsleder Aase Hogfeldt-Eskevik.

Bygningene som ble undersøkt i rapporten Gift i bygningsvernet, som stavkirker og i hovedsak museumsbygninger, har antagelig fått mer inngripende behandling enn «vanlige» hus.

– Det er sannsynlig at impregnering av bygninger i all hovedsak har skjedd på utsiden, sier Hogfeldt-Eskevik.

– Det betyr at det er lite trolig at dette påvirker innemiljøet i bygningene, men for å være sikker har vi konkrete råd til engstelige eiere.

– Gjør godt rent: Vask over flater først, sett et Hepa-filter i støvsugeren og rengjør ofte. Skal du gjøre arbeid på bygningene, bør du sikre deg selv med maske og hansker. Håndverkere må være spesielt aktsomme, sier Hogfeldt-Eskevik.

Spørsmål og svar til Gift i bygningsvernet

Riksantikvartimen

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153
Løvskog med tynne trær, spredte steiner og en grunn dekket av løv og grønn undervegetasjon.

To innsigelser i Agder

Riksantikvaren reiser innsigelse mot to planer for utbygging i Agder. Kulturminnene i begge planområdene er ikke sikret reelt vern.