– Samlet viser veifredningene et stort spenn i både variasjon og alder, og de omfatter alt fra tunneler, smøregroper til hager, sier Kolstadløkken. – Det er helt klart at Statens vegvesens kulturminner formidler viktig vegplanleggingshistorie, veg- og brubyggingsteknikk samt sosialhistorie.
– Vi har i samarbeid med Riksantikvaren utarbeidet fredningspresiseringer for alle fredete objekter i Vegvesenets landsverneplan for kulturminner. Arbeidet med presiseringen har vært omfattende og foregått over flere år, sier avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Grethe Vikane.
– Gjennom presiseringene blir hvert objekt presentert grundigere enn i opprinnelig forskrift, med omfang, formål og begrunnelse for fredningen av hver lokalitet. Presiseringene klargjør for kulturminneforvaltningen og andre berørte hva som ligger i fredningen og vil medføre en mer effektiv saksbehandling og bedre ivaretakelse av kulturminnene, sier Vikane.
De fire nye fredningsforslagene
Jordanfoss trallebane i Sør-Varanger ble bygget for å transportere båter forbi stryket i elva. Den er den eneste gjenværende av trallebanene i Pasvik, og har høy samferdselshistorisk verdi. Totalt omfatter denne høringen samtlige fylker, og fristen for å sende inn uttalelser til forslaget er 15. mars 2022.
Bakgrunn
Statens vegvesen utarbeidet Verneplanen «Vegvalg – Nasjonal verneplan, veger, bruer og vegrelaterte kulturminner» i perioden 1997-2002, og dette var en av de første landsverneplanene utarbeidet for statlige sektorer. Hensikten var å sikre og bevare et utvalg veier, bruer og byggverk som er representative for den historiske utviklingen av veinettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag. Med grunnlag i landsverneplanen ble det i perioden 2007-2009 vedtatt fire forskrifter om fredning av et utvalg veier, bruer og byggverk i statlig eie.
– Det er behov for å endre forskriftene fordi beskrivelsene er for knappe, sier seniorrådgiver Anke Loska hos Riksantikvaren. – Den stikkordsmessige beskrivelsen har ført til usikkerhet om hva fredningen omfatter og hva som er formålet med fredningen. Justeringene som vi nå gjør forenkler den praktiske forvaltningen av de fredede veiene, bruene og byggene.
I tillegg til justeringene samles også veganleggene i en felles fredningsforskrift for statlige eiendommer.
Kongevegen ble bygget på slutten av 1700-tallet, og etter en storstilt restaurering ble den også tildelt Europa Nostra Grand Prix Award i 2016 i klassen for bevaring. Salhus ferjekai er fra 1954, og er tidstypisk med to betongtårn, en vinsj og en ferjelem med tredekke. Etter 30 års drift ble kaia nedlagt i 1985, og den inngår i dag som del av det kulturhistoriske miljøet på Salhus. Grjotland bru er fra 1896. Den er samtidig den eldste bevarte skråstagbrua i Norge, og den var en tidlig forløper for bruene som senere ble bygget på 1970-tallet.
