Bevaringsprogramma
Atlungstad Brenneri
Selv om det ikke er full drift på Atlungstad lenger, er brenneriet ved Mjøsa fremdeles operativt og brukes til spritproduksjon og formidling i dag.
Ved Mjøsa
Atlungstad Brenneri ligger på østsiden av Mjøsa, i Stange kommune i Hedmark, ved utløpet av Fjetrebekken. Rent vann var viktig for flere av brenneriets produksjontrinn og nærheten til Mjøsa var viktig for varetransport, som på grunn av dårlige veier foregikk til vanns.
Brenneriet er et konsentrert bygningsmiljø sammensatt av en større fabrikkbygning i tegl med flere produksjonstrinn og tilstøtende funksjonærboliger.
Atlungstad Brenneri i bevaringsprogrammet
Formålet med Atlungstad Brenneri i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre en representant for den landbruksbaserte nærings- og nytelsesmiddelindustrien.
Norsk alkoholhistorie
Det norske alkoholforbruket var frem til moderne tid nesten ensbetydende med øl. Brennevinets gjennombrudd i Norge kom på 1600-tallet og troen på brennevinets medisinske egenskaper stod sterk i lang tid. Etter hvert endret også alkoholforbruket seg i retning av mer brennevin, og i første halvdel av 1800-tallet stod brennevinet for mellom 80 og 90 % av forbruket.
Det økte forbruket og produksjonen kan ses i sammenheng med en mer liberal lovgivning, tekniske framskritt og ikke minst potetens utbredelse som avling i Norge. Produksjon av potetbrennevin var en typisk virksomhet for hele landsdelen, også etter at brennevinsproduksjonen ble regulert i 1860-årene.
Atlungstad brenneris historie
I 1855 gikk flere gårder på Stange sammen om å etablere et destilleri og Atlungstad Brænderi ble opprettet for å kunne foredle bygdas stadig økende potetoverskudd. Tilgangen til råvarer og gode transportmuligheter medførte at det ble etablert flere brennerier langs Mjøsa i andre halvdel av 1800-tallet.
I 1864 brant Atlungstad brenneri, men i 1866 ble anlegget bygd opp igjen på de samme murveggene. Brenneriet ble utvidet i 1911. Foruten brennevin ble det produsert kjøtt. I fjøset ved siden av brenneriet stod på det meste 124 kyr som ble foret med «dranken», avfallet fra brenneriet, og som igjen produserte gjødsel. Aksjonærene hadde forkjøpsrett på sistnevnte produkt. På tross av brenneriforbudet under første verdenskrig ble det gitt dispensasjon nesten hvert år til produksjon av brennevin ved anlegget.
I 1920 ble Atlungstad finspritfabrik oppløst og alt lagret brennevin ble utdelt til aksjonærene, som hentet brennevinet med hest og vogn ved midnatt mellom 12. og 13. desember. Få dager senere ble det etablert et nytt selskap som fikk navnet Stange brænderi. De neste tiårene er preget av flere fusjoner, oppkjøp og navneendringer, før det var det slutt på regelmessig spritproduksjon på Atlungstad i 2000. Brenneriet ble likevel holdt som reservebrenneri frem til 2008.
Etter at Atlungstad Brenneri AS ble stiftet i 2011, blir det igjen brent brennevin på Atlungstad. Målet er å drive brenneriet på Stange som et formidlings- og opplevelsessenter.
