Romantikkens naturpark
Hindal gård ble benyttet som lyststed i 1790-årene, men fikk sin renessanse da Karen og Ole Helliesen videreutviklet eiendommen. De anla et romantisk parkanlegg rundt tunet på Hindal, i perioden 1835-1840. Parken bygger opp om en romantisert dramatikk i naturen, med klare forbilder i den engelske hagekunsten. Lysthuset «Helmichs Minde» er utformet som en grotte med gavlfasade i tre. I parken er det også bekker, dramatiske stier og andre terrengbearbeidelser.
Parkanlegget på Hindal er anerkjent som et av de best bevarte eksemplene på romantikkens landskapsparker på Sør-Vestlandet.
Parken er omtalt i flere hagehistoriske referanseverk.
Bygningene rundt tunet er godt bevart, også naustene og bryggeanlegget. Fra gammelt av
var sjøen en viktig adkomstvei til Hindal.
Lystgårder i Stavanger
Interessen for byjordbruk ble fornyet hos borgerskapet under opplysningstiden på slutten av 1700-tallet. Samtidig ble det fasjonabelt å eie landsteder utenfor byen. Det meste av landeiendommene som ble overtatt av Stavanger-borgerne, var enkle jordbruksløkker.
Det ble imidlertid også anlagt parker og hager på enkelte løkkeeiendommer.
Hagenes storhetstid i Stavanger var på 1700- og 1800-tallet.
Befolkningens kontakt med utlandet i form av skipsfart og handel brakte nye ideer til byen, og også i Stavanger ble hageanleggene påvirket av den nye landskapsstilen.
Fredningen
Fredningen omfatter tunet med hovedbygningen, stabburet, steinhuset (bryggerhuset), torvhuset (vedhuset) og potetkjelleren, pryd- og nyttehagen, lunden med grotten, parkskogen, Hindalsskogen med Hindalsdammen, og beitemarka, dammen og bryggeanlegget.
08.02.2018 10:50 endret 20.02.2018 11:36
Pressevakt Riksantikvaren
Ikke send sms, telefonen viderekobles.Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153
