Landskap i Rogaland i nasjonalt register

KULA-registeret skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommunene og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap. Det viser hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva som er verdiene og hvordan de bør ivaretas. Fra før er Hordaland, Østfold, Troms, Buskerud, Agder og Akershus del av registeret.

– Landskapene forteller historien om Norge. KULA er et kunnskapsgrunnlag for planlegging, og innebærer ikke et formelt vern eller fredning. Landskapene vil alltid være i endring, men med dette registeret ønsker kulturmiljøforvaltningen tidlig og tydelig å si ifra om hvilke landskap som har nasjonale interesser, og med dette bidra til en mer forutsigbar arealforvaltning, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Etablering av KULA-registeret er et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Utvelgelsen av landskap blir gjort i nært samarbeid med regional kulturmiljøforvaltning (fylkeskommuner og Sametinget) og kommunene blir involvert underveis i arbeidet. Områdene blir lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, og kan sees på Riksantikvaren sin nettside Kulturminnesøk. Landskapene blir ikke fredet og har heller ikke et formelt vern. Landskapene i KULA-registeret skal kunne utvikles videre av dem som driver landbruk og næring i områdene.

Rogaland

Sørvest i Norge ligger Rogaland fylke med kyststrekning, brede fjorder og smale fjordarmer, daler, hei og fjelltrakter mot øst. Fylket har varierte og særprega landskap, og mangfoldet blir særlig tydelig fordi de ulike landskapene ligger tett på hverandre. De store variasjonene i landskap setter premissene for variasjoner i landbruksdrift, ressursutnyttelse og levemåter. Rogaland blir gjerne delt inn i fire regioner: Dalane, Jæren, Ryfylke og Haugalandet.

I Rogaland er følgende 19 landskap valgt ut:

Landskap i bruk fra steinalderen og fram til i dag

Dagens landskap er et resultat av menneskers areal- og ressursbruk over tid. Landskapet vil alltid være i endring. Noen endringer kan føre til tap av kulturhistoriske verdier, andre kan bidra til å styrke dem. Med god planlegging kan landskapet brukes som en ressurs i samfunnsutviklingen, slik at vi både bevarer kvalitetene og videreutvikler dem i et langsiktig perspektiv. Landskapene forteller historien om Norge. De er en helhet av naturgitte og menneskeskapte forhold, og samspillet mellom disse. Sporene etter våre forfedre finnes overalt i landskapet, i det åpne jordbrukslandskapet, i skog og mark, på fjellet og i byen. Landskapet har alltid vært i endring, men tempoet og omfanget av endringene øker nå i en slik grad at viktige verdier står i fare for å gå tapt.

Målet er at KULA-områdene til sammen skal vise mangfoldet i kulturhistorien. De skal vise hvordan bosetning, næring og ferdsel har preget landskapet.