Riksantikvaren har mottatt klage på Trøndelag fylkeskommunes vedtak om etterfølgende dispensasjon for oppføring av platting på eiendommen. Klagen gjelder fylkeskommunens lovanvendelse.
Klager mener at fylkeskommunen ikke skulle behandlet tiltaket som en dispensasjonssak etter kulturminneloven § 20 tredje ledd, fordi det er gitt unntak for «Bygging av mindre plattinger i terrengnivå inntil bygning for beboelse» i fredningsforskriften § 6 c.
Klagen reiser spørsmål om tolkingen av begrepet «mindre plattinger» i unntaksbestemmelsen. Fylkeskommunen vurderer at plattingen, som går langs hele beboelsesbyggets lengde på en side, har en slik dominans og påvirkning på bygningen og området at den overstiger forståelsen hva som kan anses for å være en mindre plattinger inntil bygning for beboelse. Det påpekes også at det er fylkeskommunen som avgjør hva som i tvilstilfeller skal anses for å være søknadspliktige tiltak.
Riksantikvaren sluttet seg til fylkeskommunens vurderinger, og bemerket at utfallet i denne konkrete saken uansett ville innebære at plattingen kunne bli værende. Klagen tas ikke til følge.
