Svart natt for fartøyvernet

–Dette er en svart natt for fartøyvernet. Store kulturhistoriske verdier har gått tapt i brannen, sier riksantikvar Hanna Geiran.
–Vi føler med alle som gjennom årene har gjort en stor innsats. Det ligger utallige timer for frivillige i disse båtene, og mye godt arbeid hos Hardanger fartøyvernsenter.

Kystnasjonen Norge har klart å ta vare på mange historiske fartøy. I overkant av 300 fartøy har et vern, og 17 er fredet. Disse utgjør i dag en av Europas mest betydningsfulle samlinger av historiske fartøy.

Fartøyene forteller historien om næringsliv og transport av folk og varer. Mange av dem er i aktiv drift og brukes til seilaser, arrangementer og formidling, noe som gjør kulturarven tilgjengelig på en levende måte. Fartøyvernet bygger på prinsippet vern gjennom bruk, der fartøyene bevares nettopp ved å være i aktiv tjeneste slik de historisk har vært.

– Dette krever kontinuerlig vedlikehold og spesialisert håndverk, og mye av dette arbeidet bæres av en sterk dugnadstradisjon, sier Geiran.
– Frivillige organisasjoner, kystlag og entusiaster spiller en avgjørende rolle i restaurering, drift og formidling, og bidrar til å holde både fartøyene og den maritime kunnskapen levende.

Dette er båtene som er rammet:

MS «Jøsenfjord» fra Rogaland

Jøsenfjord har stor kulturhistorisk verdi. Den ble bygget i 1886 ved Christiansands Mekaniske Værksted, opprinnelig under navnet DS Lindesnæs. Fartøyet gikk først i lokal kystrutetrafikk mellom Farsund, Mandal og Kristiansand før det i 1930 ble kjøpt av AS Jøsenfjord og omdøpt til Jøsenfjord.

Skipet fikk en sentral rolle i lokalrutefarten i Ryfylke og ble etter hvert en av regionens mest kjente båter. I løpet av driftsperioden ble Jøsenfjord ombygget flere ganger – blant annet i 1934, da dampmaskinen ble erstattet med en Wichmann semidiesel, og i 1962, da fartøyet ble forlenget og fikk bildekk. Dette gjorde det til et moderne og raskt lokalruteskip som kunne ta både passasjerer og biler.

Fartøyet gikk i rutetrafikk fram til 1978, og ble senere solgt til Tyskland og brukt i elvefart og som husbåt. I 2011 ble Jøsenfjord hentet hjem til Norge for restaurering.
Bygget i 1886 som passaskjerskip, og ombygget fra dampbåt til fremdrift med maskin i 1934. Den ble forlenget med «ferjehekk» i 1962.

Hvor lenge har Jøsenfjord vært under restaurering:

• Vært under restaurering mer eller mindre fra 2011/2012. Var ganske mange år ved Bredalsholmen fartøyvernsenter for stålarbeider, og har nå ligget noen år ved Hardanger fartøyvernsenter som skulle ferdigstille interiør med mer.
• Tilskudd: Over 20 milliioner i fartøyverntilskudd fra Riksantikvaren og fylkeskommunen.

Tafjord fra Møre og Romsdal

I 2013 varslet Riksantikvaren oppstart av freding av fartøyet. Passasjerfartøyet M/B «Tafjord» ble bygd på Vestnes i Romsdal av Einar Helland i 1927. Motorbåtlaget Tafjord fikk fartøyet på 44 fot bygd for å drive rutetrafikk i Tafjord. I tillegg var fartøyet benyttet som isbryter, kirkebåt og ymse skyss. I den veiløse bygda Tafjord var en avhengig av båt, og «Tafjord» var et viktig ledd i kommunikasjonen med omverden.

Den 7. april 1934 gikk et stort steinskred som skapte en tsunami i fjorden, en av de verste naturkatastrofene i Norge på 1900-tallet, hvor 40 mennesker omkom. «Tafjord» lå etter tsunamien 60 meter opp på land.

På 1980-tallet blir båten solgt og benyttet som fritidsbåt frem til 2000-tallet. «Tafjord» er en av de siste fjordbåtene som var i tjeneste i Storfjorden. Denne geografiske betydningen samt tilknytningen til Tafjord- ulykken gjør fartøyet til et viktig verneobjekt

Hvor lenge har fartøyene vært under restaurering:

• Lå under restaurering på Vestnes noen år tidlig på 2000-tallet, men stoppet opp. Ble transportert til Hardanger fartøyvernsenter i 2016/2017 og har vært under restaurering der siden. Var like ved å bli avsluttet.
• Tilskudd: Flere millioner i tilskudd til istandsetting.

 

Faun – fikk skader i brannen

Fritidsfartøyet «Faun» ble bygd i 1916 ved Damsgaards Baatbyggeri og Motorforretning i Bergen til Norges første statsminister Chr. Michelsen og hans sønn. I 1923 ble den solgt videre til en skipsreder i Bergen. Båten representerer den type fritidsbåt som borgerskapet i de større byene benyttet seg av i den første delen av 1900-tallet. Båten brukes nå i turistfart med inntil 12 passasjerer, og kan leiest for lengre og kortere turer.

I 1946 ble maskinen skiftet ut med en 6-sylindret Red Wind 100/140 Hk med Hesselmann-system og styrehus ble bygget over den åpne styrecockpiten. Krysseren på 53 fot ble senere solgt til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) som brukte «Faun» som skyssbåt og ambulansebåt i forbindelse med kraftutbyggingen i Matrefjellene. I denne perioden fikk «Faun» nytt overbygg dekket med glassfiber og utbedret forskip, og motor ble igjen byttet ut med en Meadows 96 Hk. I 1976 tok «Faun» sin siste tur for BKK. Deretter ble den solgt og benyttet som fritidsbåt i Oslofjorden. Hardanger Fartøyvernsenter tok i 1993 over båten, og arbeidet i begynnelsen av 2000-tallet med å tilbakeføre «Faun» til 1916-versjonen.

Hvor lenge har fartøyene vært under restaurering:

• Restaurert 2005.
• Tilskudd: Faun har samlet sett fått over tre millioner i tilskudd.

Hardanger fartøyvernsenter:

Hardanger fartøyvernsenter ble etablert i 1984 da en gruppe engasjerte ildsjeler restaurerte hardangerjakta S/J Mathilde, noe som la grunnlaget for et fagmiljø som senere fikk status som nasjonalt fartøyvernsenter. I dag er det en del av Hardanger og Voss museum og ett av de største miljøene for tradisjonelt båtbyggerhåndverk i Norden.

Senteret er et av tre nasjonale fartøyvernsentre som mottar tilskudd fra Riksantikvaren. Sentrene skal fungere som et sentralt virkemiddel for å nå nasjonale mål innen fartøyvern, og har et særskilt ansvar for fagutvikling, dokumentasjon, rådgivning, opplæring og praktisk restaureringsarbeid.

Hardanger fartøyvernsenter har høy internasjonal anerkjennelse og mottok i 2023 Europa Nostra-prisen som del av Norges tre nasjonale fartøyvernsentre. Juryen fremhevet at sentrene ikke bare bevarer maritim kulturarv og tradisjonelle håndverk, men også skaper økonomisk verdi lokalt, leverer arbeid av høy kvalitet og har sterk nasjonal forankring. Se mer om European Heritage Awards / Europa Nostra Awards.