Støtter verdensarv for ettertiden

– Unescos verdensarvstatus, som er tildelt åtte norske verdensarvområder, er selve gullstandarden for forvaltning av viktige kultur- og naturverdier i Norge. Vi er forpliktet til å bidra til å sikre disse verdiene for fremtidens generasjoner. Tilskuddene til blant annet viktige forvaltningstiltak i Røros bergstad og Circumferensen og Bryggen i Bergen skal bidra til at vi tar vare på våre norske verdensarvområder for det globale fellesskapet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Åtte områder i Norge er skrevet inn på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens natur- og kulturarv:

Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden).

Verdensarvlisten består av unik natur- og kulturarv med fremragende, universell verdi for menneskeheten.

– Verdensarvstatus henger høyt og forplikter. Jeg vil gjerne berømme det viktige arbeidet som gjøres landet rundt for å holde verdensarven vår i stand. Behovene for vedlikehold og skjøtsel er store og ulike, i disse helt unike norske verdensarvområdene, sier riksantikvar Hanna Geiran.  

Hverdagen i verdensarven

52,2 millioner kroner fordeles nå til norsk verdensarv over post 79 på statsbudsjettet, som tilskudd for 2024 og tilsagn for 2025.  

Det største tilskuddet går til Bryggen i Bergen, med til sammen 13,725 millioner kroner over to år. Summen omfatter 7,725 millioner kroner i tilskudd i 2024 og tilsagn om ytterligere 6 millioner kroner i 2025. I samlet tildeling følger så Røros bergstad og Circumferensen (omlandet som inngikk i den historiske gruvedriften) med 11,875 millioner kroner. Her gis 8,375 millioner i tilskudd for 2024 pluss tilsagn om 3,5 millioner kroner for 2025. Summen omfatter økonomisk støtte til tiltak i to fylker, Trøndelag og Innlandet.  

Tilskuddsposten i statsbudsjettet til verdensarv har vært av relativt lik størrelse over flere år, men fordelingen av midler varierer noe. 

De siste årene har Riksantikvaren for eksempel sett en økning i antall søknader fra verdensarvområder som Vegaøyan på Helgelandskysten og Vestnorsk fjordlandskap.  

– Langsiktig og forutsigbar forvaltning av verdensarvstedene prioriteres høyt når tilskuddene skal fordeles. Det er også hensiktsmessig at større prosjekter som ivaretar verdensarven får støtte frem til disse er ferdigstilt, kommenterer Geiran.  

Forutsigbarhet ligger til grunn som prinsipp også for den økonomiske støtten Riksantikvaren gir til stillingene som lokale verdensarvkoordinatorer, og til paraplyorganisasjonen Norges verdensarv.  

Internasjonale forpliktelser

Målet med tildelingene er at norsk verdensarv kan forvaltes som fyrtårn for beste praksis, slik Norge har forpliktet seg til.
– Tilskuddsmidlene er helt nødvendige bidrag til å ta vare på verdensarven vår. Det er et stort ansvar å sikre disse stedene for ettertiden, sier Hanna Geiran.
– Vi ser resultater som den velholdte trehusbebyggelsen på verdensarvstedet Røros, for å nevne ett eksempel, der både kunnskap om byggeskikk og den historiske lasskjørertradisjonen holdes i hevd, fortsetter Geiran.  

Som Norges riksantikvar satt Hanna Geiran selv som leder for Norges delegasjon i den internasjonale verdensarvkomitéen i perioden 2017-2021.  

FN-organisasjonen Unesco ble opprettet etter de enorme ødeleggelsene under andre verdenskrig, da historiske områder lå i ruiner og måtte bygges opp igjen, og uerstattelig kulturarv hadde gått tapt.   

– Det å ta vare på verdensarv kan fungere fredsbyggende ved å åpne for delt kunnskap og menneskelig fellesskap over landegrensene i krevende tider, sier riksantikvar Hanna Geiran.