Fartøyvernet er et kulturminnefelt med sterk frivillighet. Dette har vært helt avgjørende for at eldre skip og båter har blitt istandsatt og vedlikeholdt, og at vi i dag har en verneflåte vi kan være stolte av internasjonalt. Men nå ser vi at rekrutteringen til frivilligheten avtar. En av årsakene til at det er vanskelig å ta vare på eldre fartøy er at det er vanskelig å finne et sted der fartøyet kan være.
Sten Helberg skrev i Fredrikstad blad at at bare 1 av 50 fritidsbåter i bruk nå er bygget i tre. Slik ståa er nasjonalt, så er Norges rike kystkultur, med et enormt historisk mangfold av trebåter, i dag kun representert med et fåtall. Trebåtene er krevende å ivareta, og det kreves også en annen og ofte svunnen kunnskap for å ta dem i bruk.
14. desember 2021 ble nordisk klinkbåttradisjon tatt opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Klinkbåttradisjonens opptak på listen over immateriell kulturarv skal bidra til å verdsette og opprettholde både kunnskapen og håndverket. På denne måten skal tradisjonen bevares for ettertiden. Men en innskriving på UNESCOs liste redder ikke trebåtene. Det er først og fremst en sterk frivillighet som er avgjørende for at denne viktige kulturarven blir ivaretatt. Da må gode krefter jobbe sammen for å tilrettelegge for at det skal bli enklere skape miljøer for istandsetting og vedlikehold. Noe av det viktigste er at disse miljøene og frivillige ildsjeler får et sted å arbeide sammen. Vi leser at dette mangler i Fredrikstad, men denne utfordring gjelder dessverre også for store deler av landet.
Riksantikvaren har fra vår første fartøyvernplan i 1996 vært opptatt av at det i større grad må tilrettelegges for at vernede fartøy skal ha tilgang til fast havneplass, helst også med tilgang til fasiliteter på land. Dette er fremdeles ikke kommet på plass. Arbeidet med en ny bevaringsstrategi for kystkultur er nå i full gang, og her ligger det muligheter for å få ny oppmerksomhet rundt denne viktige tematikken. Men vi trenger heller ikke vente på en bevaringsstrategi, Riksantikvaren har en klar oppfordring til alle landets fylkeskommuner om å gå i dialog med kommunene for å finne gode løsninger på fartøyvernets behov for havneplass.
Frivillighet trenger næring for å blomstre. Dersom de gamle båtene skal være tilgjengelig for folk flest i fremtiden, må det finnes samlingspunkter for næring, engasjerte frivillige og besøkende. Frivilligheten i fartøyvernet trenger en trygg havn!
Kronikken ble først publisert i Fredrikstad blad den 28.11.2023.