Bruk av levende lys i kirkerommet har lang tradisjon, både som lyskilde og som stemningsskapende elementer. Levende lys kan forårsake brann ved feil bruk, og må brukes med fornuft og omtanke for å sikre både bygningene og menneskene.
Innhold
Tente stearinlys må aldri brenne uten tilsyn.
Krav til lysestaker og holdere
Uansett alder og type må lysestakene tilfredsstille visse krav. Stakene må ha en så solid fot eller sokkel at de står støtt. Lysholdere på vegg må ha et solid oppheng og være festet slik at de ikke faller ned ved utilsiktet berøring. Lysholdere som henger på vegg må dessuten ha en skål som samler opp eventuell stearin som drypper fra lyset, og et så stort skjold at veggen bak er beskyttet. Den delen av staken eller lysholderen som kommer i berøring med lyset må være av materiale som ikke er brennbart, eller kan smelte av varmen fra lyset. Lysholderen må være slik at lyset står støtt i selve staken uten noen form for ekstra støtte i tillegg.
I mange kirker er det montert en støtte for alterlysene på altertavlen. Den består ofte av en metallring med en indre diameter som passer alterlyset. Metallringen er loddet til et metallskaft som fester ringen til altertavlen. Lyset tres gjennom ringen og settes deretter ned i alterlysestaken. Lyset står ikke støtt i staken uten at det er tredd gjennom ringen. Når lyset så brenner ned vil det velte når det kommer nedenfor ringen og i beste fall forårsake stearinsøl. Denne type lysholder har bare i løpet av de siste fem årene forårsaket to branner i norske kirker, og bør derfor unngås.
Plassering
Alle lysestakene må plasseres i god avstand fra alt brennbart materiale. Mange altertavler har svimerke og bobler i malingen på grunn av alter-lys som har stått plassert for nær. Menighetens og prestens bevegelser må tas med i vurderingen når lysestaker plasseres. De må ikke plasseres slik at de kan veltes, for eksempel under ofring eller nattverd.
Underlaget for lysestakene må være jevnt, slik at lysestakene står støtt. Oppheng for lysestaker på vegg, eller for lysekroner må være så solid at staken eller kronen ikke kan falle ned. Opphenget bør kontrolleres jevnlig. Vurder om underlaget tåler stearinsøl, og om stearinsøl kan fjernes uten at underlaget skades. Malte flater kan skades både av den varme stearinen, og ved fjerning av størknet stearin. På umalt tre eller andre porøse flater trekker stearinen inn og lager flekker som ikke lar seg fjerne fullstendig. Stearin på tekstiler kan kreve temmelig hardhendt behandling for å kunne fjernes. Dekk derfor om mulig til underlaget. Alterduken kan beskyttes med en hvit duk som er noe mindre enn alterbordet og som legges oppå alterduken.
Ikke bruk papirservietter og plast som beskyttelse for alterduken.
Såkalte telys er ofte brukt ved spesielle anledninger. Husk at disse blir veldig varme på undersiden, og at de ofte forårsaker stearinsøl. De må plasseres i god avstand fra brennbart materiale, og aldri direkte på underlag som ubehandlet, malt eller lakkert treverk. Når de er slukket må de få stå i fred til stearinen har stivnet.
Lyskvalitet
Kvaliteten på lys varierer. Lys av god kvalitet har høyt stearininnhold og inneholder lite parafinvoks. I lys av høy kvalitet er veken utformet og dimensjonert i forhold til lysets dimensjon og brennmateriale, slik at veken har en korrekt oppsugingsevne. En riktig veke skal forbrennes og danne minimalt med avfall. Om nødvendig fjernes eventuelle vekerester og veken kuttes før lyset tennes på. Det hindrer stearinsøl.
Stearinlyset erstatter det tradisjonelle talglyset. Lys laget av stearin brenner med større flamme og lukter bedre. Det soter mindre enn lys med høyt innhold av parafinvoks fordi det brenner med mindre og renere avgasser. Stearin er dyrere enn parafin. Det er derfor oftest en sammenheng mellom pris og kvalitet. I følge lysfabrikanter vil alle lys plassert på et trekkfullt sted brenne ujevnt, blafre og ha lett for å dryppe.
Lys til bruk i kirker bør inneholde størst mulig prosent stearin. Stearinlys kan, innen visse rammer, bestilles fra norske fabrikanter etter mål som er tilpasset de staker kirken disponerer. Det er en god regel å handle hos leverandører som er tilgjengelige for tilbakemeldinger og reklamasjoner.
Slukking av lys
Lys skal slukkes med lyseslukker. I de tilfeller de må blåses ut, må en holde hånden bak flammen for å unngå stearinsøl. Overflateskader i nedre del av altertavler forårsaket av stearinsøl er veldig vanlig. Ofte er dette varige skader som ikke kan skjules av annet enn retusjering.
Hva kan man gjøre med:
Lys som står dårlig i staken?
Prøv en annen type lys. Vurder om selve lysholderen kan gjøres om ved at en bedre lysholder festet ned i den opprinnelige kan gi sikrere feste til lyset. Er staken gammel og/eller verdifull må antikvarisk ekspertise rådføres før noe gjøres. Dessuten må en være sikker på at den som utfører arbeidet kan sitt fag. Bytt ut staken med en bedre. Bruk den utskiftede staken kun til dekor til utente lys, eller pakk den forsvarlig bort for oppbevaring. Merk pakken med innhold, når den ble pakket og av hvem.
Stake som er lett i sokkelen/foten?
Prøv med et kortere lys. Vurder om man uten å endre eller ødelegge staken kan gi sokkelen/-foten større tyngde. (Hule staker og stettfat er ofte fylt med gips eller bly).
Stearin på alterduken?
Kjøl ned duken ved å legge den i fryser og plukk av stearinen når den er hard. Mye av den resterende stearinen kan fjernes med strykejern og et porøst, sugende papir (trekkpapir) mellom strykejernet og duken, og mellom duken og underlaget.
Stearin på ubehandlet treverk?
Skrap bort det som er mulig uten å ødelegge overflaten på treverket. Prøv deretter samme prinsipp som for tekstil, varme og sugende papir.
Stearin på ensfarget malt eller lakkert flate?
Skrap bort det som er mulig uten å skrape i underlaget. Forsøk å fjerne restene med white spirit. NB! Forsøk først på et lite synlig sted om den malte eller lakkerte flaten tåler white spirit.
Stearin på altertavlen eller en annen kunstgjenstand?
La stearinsølet være! Forsøk på fjerning fører som regel til en større skade enn selve stearinsølet.