Her går vi gjennom fredningsprosessen frem til vedtak. Hvordan er saksgangen i en fredningssak etter kulturminneloven §§ 15 og 19, og hvordan kan du påvirke saken? Dette vil du få svar på her.
Innhold
1. Hva er fredning?
Det finnes ulike typer vern. Kulturminner av regional og lokal verdi vernes gjennom plan- og bygningsloven, mens fredning etter kulturminneloven er forbeholdt kulturminner av nasjonal verdi. Fredning gir et varig vern, og sørger for at også kommende generasjoner får ta del i de historiene som kulturminnene kan fortelle.
Når et byggverk eller anlegg er fredet, betyr det blant annet at eier må søke om tillatelse til å gjøre endringer utover vanlig vedFredning etter kulturminneloven er forbeholdt kulturminner av nasjonal verdi. Fredning er det sterkeste juridiske virkemiddelet for bevaring og har juridisk forankring i kulturminneloven. Når et kulturminne/kulturmiljø er fredet, betyr det blant annet at eier må søke om tillatelse til å gjøre endringer utover vanlig vedlikehold.
Fredning av kulturminner og kulturmiljøer er den høyeste juridiske vernestatus man kan gi et kulturminne i Norge. Det innebærer også at man tilkjenner kulturminnet en verdibeskrivelse. Med verditilskrivelse mener vi verdier som gis et kulturminne etter vurdering, og baserer seg på et sett kriterier kulturmiljøforvaltningen anvender, for eksempel autentisitet, kulturhistorisk, arkitektonisk og historisk verdi, opplevelsesverdi og aldersverdi. Verdiene man tillegger kulturminner er ikke statiske, men er i stadig endring og må ses i sammenheng med de til enhver tid rådende samfunnsmessige sammenhenger.
Ved en fredning føyes kulturminnet/kulturmiljøet ditt inn i porteføljen av de fredede kulturminnene/kulturmiljøene i Norge som er med på å fortelle og formidle Norges historie. Det som fredes er de beste og viktigste eksemplene på de kulturhistoriske verdiene. En fredning er en anerkjennelse av kulturmiljøets kvaliteter og betydning. Å være eier av et fredet kulturmiljø gir en unik mulighet til å bevare og videreføre en viktig del av vår felles kulturarv.
2. Hvordan gjennomføres en fredning?
Både fylkeskommunene, Byantikvaren i Oslo, Sametinget (for samiske kulturminner over hele landet) og Riksantikvaren kan starte en formell fredningssak. Fylkeskommunen og Sametinget vil videre i denne veilederen bli omtalt som regionalforvaltningen.
Riksantikvaren vedtar selve fredningen. Som oftest er det regionalforvaltningen som gjør forarbeidet, slik det er beskrevet nedenfor i oversikten over saksgangen. I noen tilfeller er det Riksantikvaren som gjør forarbeidet. Hvem som er ansvarlig for dette vil du bli informert om i prosessen.
Før, under og etter prosessen med fredning skal regionalforvaltningen ha dialog med deg som eier og andre berørte parter. En god dialog vil gjøre det enklere for deg, og for regionalforvaltningen, om bruken av det fredete kulturmiljøet.
Tilbud til deg som eier underveis i fredningsprosessen
- Du har anledning til å søke om tilskudd når fredningssaken er i prosess, og kan få tilskudd til vedlikehold eller til å gjøre godkjente endringer på kulturmiljøet. Kontakt regionalforvaltningen for mer informasjon om tilskuddsordninger.
- Regionalforvaltningen er tilgjengelig for rådgivning og veiledning.
- Regionalforvaltningen vil gjennomføre en tilstandsvurdering.
- Flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt for bygninger av historisk verdi. Ta kontakt med kommunen for å sjekke om dette gjelder for din kommune: jf. Eigedomsskattelova § 7
3. Slik er trinnene i saksgangen til en fredningssak
Trinn 1 – Oppstart av fredningssak
Ved oppstart vil du som eier involveres tidlig. Det vil bli gjennomført et møte mellom regionalforvaltningen og deg, der forvaltningen ønsker å høre ditt syn på fredningssaken. Dette er viktig for å oppnå en fredning som du er fornøyd med. Da blir det også informert om rettigheter og ansvar, og muligheter for blant annet å søke om tilskudd. Fremdriftsplan for den videre prosessen blir også utarbeidet i dette møtet.
Trinn 2 – Melding om oppstart
Den formelle delen av fredningssaken starter med en melding om oppstart av fredningssak. Dette brevet inneholder informasjon om hva som foreslås fredet og hvorfor. Melding om oppstart setter rammene for omfanget av fredningen.
Regionalforvaltningen kunngjør fredningssaken i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet.
Trinn 3 – Første høring
Eier, kommunen og andre parter som kan bli berørt, får meldingen om oppstart, med frist for å uttale seg. Hensikten med kunngjøringen er at du som eier og andre berørte parter, får mulighet til å komme med innspill til den foreslåtte fredningen.
Trinn 4 – Forslag til fredning
Regionalforvaltningen utarbeider et fredningsforslag. Alle innspill blir vurdert og innarbeidet i saken. I dette arbeidet er din kunnskap om kulturmiljøet svært verdifullt. Regionalforvaltningen innhenter i denne fasen mer informasjon om kulturmiljøet. Det utarbeides en beskrivelse av det som skal fredes. Den kan inkludere registrering, dokumentasjon og feltarbeid med oppmåling. Fotografering gjøres etter avtale.
Fredningsforslaget beskriver det som skal fredes, kulturminneverdiene og hva som er tillatt å gjøre.
Trinn 5 – Andre høring
Du får fredningsforslaget på høring. Det samme gjør kommunen og andre parter som kan bli berørt av fredningen. Fredningen blir gjort offentlig kjent i Norsk Lysningsblad og i minst to aviser. Alle innspill til fredningsforslaget må være skriftlige. Du får en frist på minst seks uker til å uttale deg.
Trinn 6 – Bearbeiding av fredningsforslaget
Etter at høringsfristen er ute, vil regionalforvaltning vurdere og kommentere innspillene som har kommet inn.
Trinn 7 – Oversendelse til kommunen for politisk behandling i kommunestyret
Fredningsforslaget blir sendt til kommunestyret for behandling. Denne får du og andre parter i kopi. Etter at kommunestyret har kommet med kommentarer, sendes forslaget til Riksantikvaren.
Alle uttalelser vil bli behandlet og kommentert skriftlig. Dersom det blir gjort endringer i fredningsforslaget som følge av innspillene blir du som eier involvert i dette. Du og andre berørte parter får kopi av oversendelsen.
Trinn 8 – Riksantikvaren fatter vedtak
Riksantikvaren ferdigstiller fredningssaken for vedtak. Dersom det er behov for å avklare noe, gjør Riksantikvaren dette i samråd med regionalforvaltingen. Når Riksantikvaren vedtar fredningen, blir vedtaket sendt til eier og andre berørte parter.
Trinn 9/10/11 – Eventuell klage
Du kan klage på fredningsvedtaket. Dette må du gjøre skriftlig innen fristen som står i vedtaket. Det utgjør normalt sett tre uker etter at fredningsvedtaket er mottatt. Klagen stiles til Klima- og miljødepartementet som er klageinstans, men sendes til Riksantikvaren. Hvis Riksantikvaren imøtekommer klagen ved å oppheve eller gjøre om fredningsvedtaket i tråd med ønsket i klagen, er saken avgjort. Dersom Riksantikvaren ikke tar klagen til følge, sender Riksantikvaren klagen videre til Klima- og miljødepartementet som gjør en selvstendig og endelig behandling.
Trinn 12 – Riksantikvaren tinglyser vedtaket
Riksantikvaren sender fredningsvedtaket til Kartverket, slik at fredningen tinglyses på eiendommen din. Du vil få kopi av brevet som sendes Kartverket
Oppfølging etter vedtak
Fylkeskommunen kontakter deg for veiledning videre. Du kan også kontakte dem om råd, tiltak og økonomiske tilskudd.
Har du spørsmål?
Ta kontakt med regionalforvaltningen i din kommune hvis du lurer på noe.
Se også riksantikvaren.no for mer informasjon om fredning. Vi har og nyttige veiledere, og samling av gode eksempel på bruk av freda kulturmiljø og kulturminner.
