Dokumentet er utarbeidet av Norconsult på bestilling fra Riksantikvaren.
Denne veilederen er laget for å hjelpe kommunene med å få oversikt over sine egne kulturmiljøer, hvilke trusler de kan bli utsatt for, og hvilke kulturmiljø som er mest sårbare.
Innhold
Skjemaer for gjennomføring av ROS-analyse kan lastes ned via lenkene under og fylles ut i Word.
Innledning
Kulturminner, kulturmiljø og landskap representerer viktige samfunnsverdier som bidrar til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. De omfatter alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø, inkludert steder det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.
Kulturarven vår er en ikke fornybar ressurs. Dessverre blir mange kulturmiljø likevel ødelagt hvert år. Årsakene er mange og komplekse, men vi vet at store samfunnsdrivere som arealbruksendringer og klimaendringer spiller en betydelig rolle. Internasjonal erfaring viser også at kulturmiljø i økende grad er et mål og virkemiddel i krig- og konfliktsituasjoner.
Det kreves derfor ekstra oppmerksomhet og innsats i kommunene for å begrense tap av, eller skade på, kulturmiljø. Det er på lokalt nivå helt nødvendig å rette søkelyset mot å beskytte kulturarven mot naturhendelser, klimaendringer, arealbruksendringer og tilsiktede handlinger som vandalisme, terror, krig og konflikt.
Kommunene har et sektorovergripende ansvar for å integrere hensynet til kulturmiljø i all planlegging og saksbehandling. De må sørge for at kulturminner, kulturmiljø og landskap beskyttes gjennom arealplaner, beredskapstiltak og samarbeid med kulturminnemyndigheter. Denne veilederen er laget for å hjelpe kommunene med å få en oversikt over sine egne kulturmiljøer. For å kunne ivareta hensynet til disse, må kommunen iverksette nødvendige tiltak. Det er dermed helt avgjørende å ha god kjennskap til kulturmiljøene i kommunen og hvilke farer og trusler disse kan bli utsatt for.
I veilederen benyttes begrepet kulturmiljø (Meld. St. 16 [2019-2020]) som en samlebetegnelse for kulturmiljø, kulturminner og landskap.
En kulturmiljøkategori er en faglig inndeling av kulturmiljøer basert på felles historiske, funksjonelle, fysiske eller tematiske kjennetegn. Hensikten er å gruppere kulturmiljøer på en systematisk måte. Eksempler kan være
- by– og tettstedsmiljø
- landbrukslandskap
- fiskerimiljø
- industrimiljø
- forsvarsanlegg
- kirke– og prestegårdsmiljø
- kulturmiljø knyttet til samisk bruk og bosetting
- verdensarvområder
Formålet med veilederen
Med denne veilederen ønsker Riksantikvaren å etablere en felles metode og praksis for å ivareta hensynet til kulturmiljø ved gjennomføring av ROS-analyser i kommunene. Veilederen beskriver hvordan en ROS-analyse av kommunens kulturmiljø bør gjennomføres, trinn for trinn.
Formålet med denne veilederen er å gi kommunene en praktisk og overordnet metode for å identifisere, vurdere og analysere alle kommunens kulturmiljø samlet i én risiko- og sårbarhetsanalyse. Veilederen skal hjelpe kommunene med å få en helhetlig oversikt over hvilke kulturmiljø som finnes, hvilke farer og trusler de kan være utsatt for, og hvilke kulturmiljø som er mest sårbare.
Veilederen er ment som et første steg og et strategisk beslutningsgrunnlag. Den skal ikke gi detaljerte analyser av enkeltobjekter, men gi kommunene et grunnlag for å
- se kulturmiljøene i sammenheng på tvers av kategorier og forvaltningsområder
- avdekke hvilke kulturmiljø som er mest utsatt for naturfarer, klimaendringer, arealbruksendringer eller tilsiktede handlinger
- identifisere kunnskapshull og behov for mer detaljerte ROS-analyser eller bedre plangrunnlag
- styrke kommunens evne til å forebygge tap av kulturhistoriske verdier og interesser,
og prioritere tiltak på riktig nivå
Veilederen legger dermed til rette for at kommunene kan utvikle en mer systematisk, kunnskapsbasert og helhetlig tilnærming til å beskytte kulturmiljø – både i dag og i lys av framtidige klima- og samfunnsutfordringer. Vi anbefaler at ROS-analysen av kulturmiljø gjøres i sammenheng med at kommuneplaner med temaplaner rulleres.
Avgrensning
Dersom kommunen eller andre aktører ønsker å gjennomføre en mer konkret ROS-analyse for spesifikke kulturminner, kulturmiljø eller landskap, har Riksantikvaren utarbeidet en egen metodeveileder og mal for risiko- og sårbarhetsanalyse av kulturmiljø.
Veilederen bygger på NS5814:2021 Krav til risikovurderinger, somlegger til rette for at tilsiktede handlinger og utilsiktede hendelser analyseres med samme metodikk. Tilsiktede handlinger vurderes i denne veiledningen som en mulig årsak til at en uønsket hendelse kan oppstå.
Dersom det skal utføres en mer detaljert og spesialisert vurdering knyttet til tilsiktede handlinger, kan NS5832 Krav til sikringsrisikoanalyse benyttes.
Utvikling av en detaljert plan for å gjennomføre og følge opp tiltak ligger utenfor rammen av denne veiledningen.
Beredskap og kulturmiljø
Kommunens forvaltning av kulturmiljø
Kommunens arbeid med beredskap for å beskytte kulturmiljø reguleres av flere lovverk og forskrifter. Disse følger føringer i stortingsmeldinger og strategier på direktorats- og departementsnivå. Arbeidet innebærer tverrsektorielt samarbeid og samhandling.

Kommunene har også et ansvar for å styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer. De må forebygge og forberede seg på klimaendringene og forekomst av ekstremsværhendelser flere tiår frem i tid.
Nasjonal og regional forvaltning av kulturmiljø
Fylkeskommunene og Sametinget har ansvar for å ivareta kulturmiljøinteresser i regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunene har førstelinjeansvar for de fleste kulturmiljø som er freda etter kulturminneloven. Sametinget er forvaltningsmyndighet for samisk kulturmiljø i hele Norge, og har tilsvarende myndighet som fylkeskommunene har for ikke-samisk kulturmiljø i sine respektive fylker.
I enkelte tilfeller har Riksantikvaren forvaltningsansvaret for et utvalg kulturminner som er freda eller vernet etter kulturminneloven. Dette gjelder de fire store middelalderbyene, noen statlige eiendommer, og de fredete og listeførte kirkene. Flere statlige og andre offentlige aktører har ansvar i forvaltningen av de arkeologiske kulturminnene. Norge har ratifisert Haag-konvensjonen, også kalt UNESCOs konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (1954) og annen protokoll (1999). Målet med konvensjonen er å hindre at kulturarv blir brukt som militært mål i krig og konflikt. Norge er forpliktet til å følge kravene i konvensjonen ved å begrense muligheten for at kulturmiljø blir aktive mål, eller brukes som virkemiddel i krigføring, terroranslag eller vandalisme. Riksantikvaren er nasjonal koordinator for implementeringen av Haag-konvensjonen i Norge.
De fire prinsippene for samfunnssikkerhet og beredskap
Arbeidet med samfunnssikkerhet er basert på fire prinsipper: ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet.
- Etter ansvarsprinsippet skal den virksomheten eller myndigheten som til daglig har ansvaret for et område, også ha ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for håndtere kriser og katastrofer.
- Etter nærhetsprinsippet skal kriser håndteres på lavest mulig organisatorisk nivå. Begrunnelsen er at den som er nærmest en krise, i utgangspunktet er den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Hvis en krise eskalerer, kan krisehåndteringen flyttes til et høyere nivå.
- Etter likhetsprinsippet skal den ansvarlige virksomheten eller myndigheten som håndterer en krise, være mest mulig lik slik den er til daglig.
- Etter samvirkeprinsippet har myndigheter eller virksomheter et ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
(Meld. St. 5 2020-2021 Samfunnssikkerhet i en usikker verden).
Begreper
I denne veilederen benytter vi noen begreper som det er viktig å ha en presis forståelse av. Begrepene bygger på Norsk Standard 5814:2021, men vi har gjort noen små, viktige presiseringer for å tilpasse disse til temaet kulturmiljø
Trykk på plusstegnet foran et begrep for å lese forklaringen.
En vekting av sannsynligheten for en uønsket hendelse, og dens konsekvens for et kulturmiljø.
Et uttrykk for hvor trolig det er at en hendelse vil skje, for eksempel hvor ofte hendelsen forventes å inntreffe i gjennomsnitt.
Kulturmiljøets manglende evne til å motstå uønskede hendelser eller varige påkjenninger, og til å opprettholde eller gjenoppta funksjonen sin etterpå.
Fastsatte mål for å beskytte kulturmiljøverdier.
Ytring om å gjennomføre en tilsiktet handling.
Forhold som kan føre til en ikke tilsiktet uønsket hendelse.
En hendelse som medfører negative konsekvenser for verdier vi ønsker å beskytte. En uønsket hendelse kan være utilsiktet eller resultat av en tilsiktet handling.
En kulturmiljøkategori er en faglig inndeling av kulturmiljøer basert på felles historiske, funksjonelle, fysiske eller tematiske kjennetegn. Hensikten er å gruppere kulturmiljøer på en systematisk måte. Eksempler kan være by- og tettstedsmiljø, industrimiljø eller kirke- og prestegårdsmiljø.
Et område av kulturhistorisk verdi eller interesse der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø kan omfatte både bygde og naturgitte elementer. I veilederen benytter vi begrepet kulturmiljø som en samlebetegnelse for kulturmiljø, kulturminne og landskap.
Alle spor etter menneskers liv og virke i det fysiske miljøet vårt. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, gjenstander, hager, gravhauger, båter eller veifar.
Et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra, og samspillet mellom, naturlige og/eller menneskelige faktorer. Landskap favner både natur og kultur, det naturgitte og det menneskeskapte. Betegnelsen omfatter alle typer landskap, for eksempel jordbruks-, industri-, kyst- og fjellandskap.
Forberedelser og arbeidsprosess
Analyseprosessen
Analyseprosessen består av fire trinn:
Trinn 1
Sette rammer for ROS-analysen
- Definere mål og avgrensning
- Beskrive kulturmiljøkategorier
- Trekke frem særlig viktige kulturmiljø
- Definere sikkerhetsmål
Trinn 2
Kartlegging
- Kartlegge farer og trusler
- Spesifisere uønskede hendelser for kulturmiljøkategorier
Trinn 3
Analysere risiko og sårbarhet
- Vurdere sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens
- Beskrive usikkerhet
- Beskrive risikobilde
Trinn 4
Evaluere risiko og sårbarhet
- Vurdere ROS-analysens resultater opp mot sikkerhetsmål
- Foreslå risikoreduserende tiltak
Planlegging og gjennomføring
Å gjennomføre en overordnet ROS-analyse av kulturmiljø krever planlegging. I planleggingsfasen etablerer kommunen en hensiktsmessig organisering og henter inn kunnskapsgrunnlag som står i forhold til kommunens ressurser, og omfanget av kulturmiljøene i kommunen.
Kommunen bør utpeke en prosessleder som får ansvar for å lede arbeidet. Ved oppstart bør prosessleder avklare
- hvilken fagkompetanse som er nødvendig på et overordnet nivå
- hvilke aktører som bør involveres, både internt i kommunen og eksterne ressurser
- hvilken arbeidsform som skal benyttes (skrivebordsarbeid, workshop eller en kombinasjon)
- tidsplan og ressursbruk
- om det skal etableres en arbeidsgruppe og hvem som bør inngå i denne
- om det er behov for befaringer, intervjuer eller annen type ressursinnhenting
- hvem som skal dokumentere arbeidet og utarbeide rapport
- hvordan funn og tiltak skal følges opp etter analysen er gjennomført
Dette vil bidra til at kommunen setter et realistisk ambisjonsnivå tidlig i prosessen.
For å sikre fremdrift og god forankring, anbefaler vi å etablere en arbeidsgruppe. Den bør – sammen med prosessleder – få ansvaret for gjennomføring og dokumentasjon. I tråd med kommunenes ressurssituasjon bør arbeidsgruppen i hovedsak bestå av relevante personer fra kommunens egne enheter, for eksempel innen
- plan og byggesak
- kultur og kulturmiljø
- samfunnssikkerhet og beredskap
- teknisk drift og vedlikehold
Ved behov kan arbeidsgruppen suppleres med relevante eksterne aktører som fylkeskommunen eller kulturmiljøets eier(e).
Valg av arbeidsform bør tilpasses hvor omfattende og komplekse kulturmiljøene i kommunen er. For mange kommuner vil skrivebordsarbeid basert på planer, tilgjengelige registreringer og lokalkunnskap være tilstrekkelig for denne overordnede analysen.
Innhenting av ekstern kunnskap kan i workshopsammenheng være en fordel, men er ikke et krav for å gjennomføre en god analyse. Den overordnede ROS-analysen som beskrives i denne veilederen skal være gjennomførbar for alle kommuner, og skal kunne tilpasses ulike ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser. Den krever ikke detaljert kartlegging av enkeltobjekter eller omfattende datainnsamling.
Fokus skal ligge på
- å få oversikt
- å identifisere hovedutfordringer
- å peke på hvilke kulturmiljø og farer som krever nærmere vurdering
Dette sikrer at kommunen kan bruke ressursene sine på de mest utsatte og prioriterte kulturmiljøene i det videre arbeidet.
Bruk av skjemaer
Skjemaene i veilederen er laget for å gi en enkel og strukturert måte å dokumentere arbeidet og analyseprosessen. De hjelper dere med å samle informasjon, vurdere uønskede hendelser og fremstille resultatene på en tydelig og sammenlignbar måte.
Skjemaene brukes slik:
- Skjema A brukes til å kartlegge hvilke farer og trusler som kan påvirke kommunens kulturmiljø.
- Skjema B brukes for hver uønsket hendelse som skal analyseres, og gir et felles grunnlag for vurdering av scenario, sårbarhet, konsekvens, sannsynlighet og usikkerhet.
- Skjema C brukes til å fremstille risikobildet i risikomatrise for hver kulturmiljøkategori.
Vi anbefaler å samle skjemaer og tekst som utarbeides i analysen i en rapport, som kan fungere som kunnskapsgrunnlag for videre arbeid.
1 Etablere rammer for ROS-analysen
1.1 Definere mål og avgrensinger
Kommunen bør spesifisere hva som er formålet med analysen, og hvilke avgrensninger som gjelder. Et tydelig formål gjør det enklere å fastsette hva analysen skal brukes til, og hvilken detaljeringsgrad som er valgt. Formålet bør beskrive hvorfor analysen gjennomføres og hvordan resultatene skal inngå i kommunens videre arbeid.
Overordnede mål kan for eksempel være at analysen skal
- inngå som kunnskapsgrunnlag i kommunens forvaltningsplaner, som kommuneplan, områdeplaner, kulturmiljøplan eller temaplaner
- utgjøre et eget kapittel eller vedlegg i kommunens helhetlige ROS-analyse, slik at kulturmiljø integreres i arbeidet med samfunnssikkerhet
- gi en oversikt over eksisterende kulturmiljøer, også de som ikke er kartlagt, har formelt vern eller er godt kjent
- gi oversikt over hvilke kulturmiljø som i størst grad er utsatt for ulike farer og trusler
- identifisere behov for tiltak eller supplerende analyser
- bidra til å styrke kommunens beredskap for kulturmiljø, inkludert i krise- og konfliktsituasjoner
- skape bedre tverrfaglig forståelse av hvordan risiko- og sårbarhetsforhold påvirker kulturmiljø
- styrke samarbeid mellom relevante kommunale enheter og kulturmiljøforvaltningen
- gi grunnlag for beredskapsplaner og tiltakskort der kulturmiljø bør inngå
Kommunen må også ta stilling til hvilke avgrensninger som gjelder for analysen. Avgrensninger kan være nødvendige for å tilpasse arbeidet til kommunens kapasitet. Dette kan innebære at analysen kun omfatter enkelte kategorier av kulturmiljø, eller at vurderingene begrenses til utvalgte typer farer som er særlig relevante lokalt. Avgrensninger skal beskrives og begrunnes i rapporten, slik at det tydelig fremgår hvilke kulturmiljø analysen dekker – og hva som eventuelt må vurderes nærmere i senere arbeid.
1.2 Kulturmiljø i kommunen
For å kunne gjennomføre analysen trenger kommunen en kort, overordnet beskrivelse av kulturmiljøkategoriene som finnes i kommunen. Beskrivelsen skal gi et bilde av bredden i kulturmiljøene, uten å gå inn i detaljer på enkeltobjekter. Målet er å etablere et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å identifisere hvilke typer kulturmiljø som kan være utsatt for ulike farer og trusler.
Kommunen bør beskrive
- hvilke typer kulturmiljø som finnes (f.eks. landskap, bygninger eller bygningsmiljø, arkeologiske kulturminner, anlegg osv.)
- hvilke områder i kommunen som har særlig konsentrasjon av kulturmiljø
- eventuelle kjente utfordringer knyttet til tilstand, tilgjengelighet eller bruk
- om kulturmiljøene ligger i områder hvor det finnes kjente naturfarer,
arealpress eller andre farer og trusler
Beskrivelsen skal gi et helhetsbilde som grunnlag for å velge ut relevante kulturmiljøkategorier i det videre analysearbeidet
1.3 Særlig viktige kulturmiljø
Mens forrige trinn ga en overordnet beskrivelse av kulturmiljøene i kommunen, avklarer dette trinnet hvilke kulturmiljø som vurderes som spesielt viktige, eller som representerer særlige kulturhistoriske kvaliteter, historier og verdier i kommunen. Kommunen skal nå peke ut særlig viktige kulturmiljø innenfor kategoriene som bør vies ekstra oppmerksomhet i videre arbeid med beredskap. Målet er å identifisere de kulturmiljøene som har høy kulturhistorisk verdi eller interesse i kommunen, eller er sentrale for lokal identitet og særpreg. Kulturmiljø som har formelt vern kan representere store lokale verdier og interesser – og tilsvarende store tap dersom de blir skadet eller går tapt. Dette kan også gjelde lokalt viktige kulturmiljø uten formell vernestatus, men som anses som særlig viktige i kommunen.
Utvelgelsen bør bygge på eksisterende kunnskap, som kulturmiljøplan, kommuneplanens hensynssoner og bestemmelser, andre relevante planer og dokumenter, registreringer, lokale fagmiljø og lokalkunnskap. Dersom kommunen opplever at kulturmiljø ikke er godt nok kjent, kan dette i seg selv være et funn.
Når kommunen beskriver hvilke kulturmiljø som anses som særlig viktige, bør det kort fremgå
- hva som gjør kulturmiljøet viktig, f.eks. historisk betydning (i kulturell, politisk, arkitektonisk, sosial, religiøs eller teknologisk sammenheng), identitet, sjeldenhet, helhetlig miljø, spesielt særpreg på stedet
- hvilken type vern eller status som foreligger (fredet, vernet, kulturmiljø/landskap av nasjonal interesse, regulert til bevaring, listeført, lokalt prioritert)
- betydning i lokal, regional, nasjonal eller internasjonal sammenheng
- eventuelle særtrekk som gjør at skade kan få store konsekvenser
- (f.eks. uerstattelige spor, helhetlig miljø, symbolverdi)
Det kan være nyttig å liste opp disse kulturmiljøene under hver kulturmiljøkategori hvor de hører hjemme, eller lage en egen liste for dette punktet i rapporten.
1.4 Definere sikkerhetsmål
Kommunen bør fastsette sikkerhetsmål som uttrykker hvilket beskyttelsesnivå man ønsker for kommunens kulturmiljø. Sikkerhetsmålene skal gi retning for analysen og bidra til at vurderinger av risiko, sårbarhet og tiltak bygger på tydelige prioriteringer. Målet er ikke å formulere detaljerte krav, men å beskrive kommunens ambisjoner for ivaretakelse av kulturmiljø i et langsiktig samfunnssikkerhetsperspektiv.
Noen eksempler på sikkerhetsmål:
- Kulturmiljøene skal være beskyttet mot alvorlige skader som følge av naturfarer som flom, skred og stormflo. Dette innebærer at utsatte områder skal identifiseres og sikres gjennom forebyggende tiltak og arealplanlegging.
- Kulturmiljøer med høy kulturhistorisk verdi skal ha tilstrekkelig vedlikehold for å motstå forfall og tap av verdi over tid. Kommunen skal ha oversikt over tilstanden og iverksette nødvendige tiltak.
- Kulturmiljøene skal være beskyttet mot tilsiktede handlinger som hærverk gjennom informasjonstiltak, overvåking og samarbeid med relevante aktører.
- Kommunen skal ha beredskap og handlingsplaner som inkluderer hensyn til kulturmiljø ved kriser og uønskede hendelser, slik at skadeomfanget kan begrenses og verdiene bevares.
Disse sikkerhetsmålene danner grunnlaget for evaluering av risiko og vurdering av hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre måloppnåelse. De er utformet med utgangspunkt i det overordnede målet for analysen og tilpasset lokale forhold og prioriteringer.
Resultater av gjennomført trinn 1
Når dere har gjennomført trinn 1, sitter dere igjen med
- en beskrivelse av analysens formål og avgrensninger.
- en overordnet beskrivelse av kulturmiljøene i kommunen, og hvilke kategorier som inngår i analysen.
- en identifikasjon og kort begrunnelse av hvilke kulturmiljø som er vurdert som særlig viktige å beskytte innenfor de ulike kategoriene.
- fastsatte sikkerhetsmål som angir kommunens ambisjoner for beskyttelse av kulturmiljø.
2 Kartlegge farer og trusler
2.1 Kartlegge farer og trusler
I dette trinnet skal dere skaffe oversikt over hvilke farer og trusler som kan påvirke kommunens kulturmiljø. Dette gjøres ved å kartlegge farer og trusler for kulturmiljøkategoriene som ble identifisert i trinn 1. Kartleggingen danner grunnlaget for å velge ut hvilke uønskede hendelser som skal analyseres videre. Hensikten er å identifisere de mest relevante forholdene som kan føre til skade eller tap av kulturhistorisk verdi og interesse.
Farer forstås som «forhold som kan føre til utilsiktede uønskede hendelser», slik som f.eks. naturfarer eller teknisk tilstand. Trusler omhandler tilsiktede handlinger som kan skade kulturmiljø, for eksempel hærverk.
Aktuelle kilder til informasjon er
- fare- og aktsomhetskart (f.eks. NVE Atlas)
- kommuneplan og reguleringsplaner, herunder hensynssoner med bestemmelser
- kommunens helhetlige ROS-analyse og oppfølgingsplaner
- ROS-analyser for utbyggingsområder, områdereguleringer og naboplanområder
- fagpersoner og lokal kunnskap
- grunnundersøkelser
- eksisterende ROS-analyser innenfor kommunens øvrige fagområder
- klimadata og klimaprofiler (f.eks. fra Norsk klimaservicesenter)
- konfliktanalyser
- trusselvurderinger (lokale fra politidistriktet og nasjonale fra PST og NSM)
- nærhet til kritisk infrastruktur som kan være et mål i en krise eller krig
Veilederen inneholder en basisliste som utgangspunkt for kartleggingen. Dere bør bruke denne som en sjekkliste og supplere den med lokale forhold som er spesifikke for kulturmiljøene i egen kommune. For å dokumentere arbeidet kan dere bruke skjemaet for farer og trusler i vedlegg A. Her vurderes hvilke kulturmiljøkategorier som er utsatt for hvilke farer og trusler, og hvordan de kan bli påvirket. Om det er hensiktsmessig, kan særlig viktige kulturmiljø trekkes fram i listen eller den oppsummerende beskrivelsen.
2.2 Spesifisere uønskede hendelser
Når farer og trusler er kartlagt, skal dere konkretisere hvilke uønskede hendelser som skal analyseres videre. Dette innebærer å detaljere generelle farer og trusler til tydelige og avgrensede hendelser som kan vurderes med hensyn til sannsynlighet, konsekvens og sårbarhet. Målet er å gjøre analysen mer presis og håndterbar.
En uønsket hendelse beskriver hva som kan skje og hvilke kulturmiljø som kan rammes. Det er en avgrenset og tydelig formulert hendelse som kan analyseres videre. Eksempler kan være «flom som oversvømmer deler av trehusmiljøet i sentrum» eller «brann i et historisk industribygg».
For å kunne vurdere risiko og sårbarhet på en strukturert måte, bør disse uønskede hendelsene suppleres med scenario-beskrivelser. Scenarioer kan beskrives som hendelsesforløp. Et scenario skal være realistisk, men ikke nødvendigvis det mest sannsynlige – det skal representere et nivå av alvorlighet som gir et godt beslutningsgrunnlag. Når dere har beskrevet et slikt scenario, er det enklere å analysere konsekvens, sannsynlighet og sårbarhet som dere skal gjøre seinere i analysen.
Forskjellen kan oppsummeres slik:
- Uønsket hendelse: En kort og presis beskrivelse av hva som kan skje.
- Scenario: Et tidsforløp som beskriver hendelsens utvikling og hvilke deler av kulturmiljøet som rammes.
Skjema B kan brukes for gjennomføring av scenarioanalyse.
Eksempler på formulering av uønskede hendelser og scenario
Uønsket hendelse: Flom/overvann oversvømmer deler av historisk sentrum og skader verneverdige bygninger.
Scenario: Kraftig nedbør over kort tid gir overvann i sentrum. Vann trenger inn i kjellere og første etasje i flere verneverdige bygninger, og fuktbelastningen varer i flere døgn. Tilgjengelighet for tiltak begrenses av trange gater og samtidige hendelser (trafikale utfordringer, strømbrudd, kapasitetsutfordringer). Skadeomfang forsterkes ettersom bygningene har sårbare materialer og mangelfull drenering, og det mangler rutiner for rask uttørking og midlertidig sikring.
Uønsket hendelse: Brann i tett trehusmiljø
Scenario: En brann starter i en bygning i tett trehusbebyggelse og sprer seg raskt på grunn av kort avstand mellom bygninger og vind. Brannen utvikler seg over noen timer og krever omfattende innsats. Slokking kompliseres av adkomst, vannforsyning og dårlige værforhold. Skadeomfanget forsterkes ettersom det er begrenset brannseksjonering, mangler tidlig varsling, og bebyggelsen har høy andel originalt materiale.
Uønsket hendelse: Mangel på vedlikehold skader verneverdige kulturmiljø og kulturlandskap i jordbruket
Scenario: Driften på gårder med kulturhistorisk verdi avsluttes som et resultat av fraflytting. Regelmessig skjøtsel og vedlikehold av kulturlandskapet opphører. Som følge av mangel på vedlikehold og tilsyn begynner bygninger å forfalle, og de blir stående tomme. Kulturlandskapet gror igjen, og lesbarhet og sammenhengen mellom bygninger, omgivelser og landskap svekkes. Kommunen har begrenset kapasitet og prioriterer ikke aktiv oppfølging av eiendommer som omfattes av dette. Over tid fører dette til tap av kulturhistoriske verdier og interesser, og økt risiko for irreversibelt forfall.
Uønsket hendelse: Tagging på helleristningsfelt under besøk av turistgruppe eller skoleklasse.
Scenario: Et helleristningsfelt som er tilgjengelig for publikum blir utsatt for tagging. Handlingen skjer i løpet av kort tid og oppdages ikke umiddelbart. Påført fargestoff trenger inn i bergoverflaten eller legger seg i porer og sprekker, noe som gir varig skade og redusert lesbarhet av figurene. Rengjøring kan være krevende og risikofylt fordi feil metode kan forsterke skaden.
Resultater av gjennomført trinn 2
Når dere har gjennomført trinn 2, sitter dere igjen med følgende resultater
- en oversikt over hvilke farer og trusler som er relevante for de ulike kulturmiljøkategoriene, og en begrunnelse for hvorfor disse vurderes som aktuelle
- dokumentasjon av kartleggingen, for eksempel i skjema for farer og trusler,
som viser hvilke kulturmiljøkategorier som er utsatt for hva og hvordan de kan bli påvirket - en liste over uønskede hendelser som skal tas videre i analysen
3 Analyse av hendelser
3.1 Analysere risikoen og sårbarheten for uønskede hendelser
I dette trinnet skal dere analysere de uønskede hendelsene som ble valgt ut i forrige trinn. Formålet er å få en forståelse av hvor sårbare kulturmiljøene er, hvilke konsekvenser hendelsene kan få, og hvor sannsynlig det er at de kan inntreffe. Samlet gir dette et grunnlag for å vurdere risiko og identifisere behov for tiltak.
Analysen gjennomføres som en scenarioanalyse, basert på de uønskede hendelsene som ble utarbeidet i trinn 2. Scenarioene gir et felles og tydelig utgangspunkt for vurderingene, slik at sannsynlighet, konsekvens og sårbarhet vurderes på bakgrunn av samme forståelse av hva som kan skje.
Bruk skjema B til å gjennomføre analysen. Kopier opp skjemaet slik at dere har ett skjema for hvert scenario. Hvert scenario gis også en ID som skal brukes videre i analysen når dere fyller ut risikomatrisen. I skjemaet vurderes hendelsen opp mot hver kulturmiljøkategori. Vurderingene i denne veilederen gjøres i hovedsak på kategorinivå, men dere kan trekke frem særlig viktige kulturmiljø innen kategoriene der dette er relevant.
Hvordan sårbarhet, konsekvens, sannsynlighet og usikkerhet skal vurderes, er nærmere beskrevet nedenfor.
Vurdere sårbarhet
Det er viktig å vurdere i hvilken grad kulturmiljøene i den aktuelle kategorien er i stand til å tåle de påkjenningene hendelsen medfører. Sårbarhet handler om kulturmiljøenes manglende evne til å motstå denne typen hendelser, og evne til å opprettholde eller gjenoppta normaltilstand etterpå.
Når dere vurderer sårbarhet, tar dere for dere svakheter og avhengigheter som kan påvirke evnen kulturmiljøene i kategorien har til å tåle påkjenningen. Vurder både utenforliggende og interne faktorer. Der det er relevant, kan dere trekke frem om det finnes særlig viktige kulturmiljø innen kategorien som gjør at sårbarheten vurderes høyere.
Faktorer som kan inngå i sårbarhetsvurderingen:
- eksisterende sikringstiltak (f.eks. sikring mot flom, vind og skred, samt eksisterende beredskap)
- eksisterende sikkerhetstiltak (f.eks. alarm, inngjerding, vakthold, beredskapsplan)
- nødetatenes utrykningstid og mulighet for innsats
- beliggenhet og eksponering (f.eks. nær elv som er flomutsatt, eller i område med kjent skredfare)
- eventuell symbolverdi (f.eks. religiøs eller politisk)
- skjøtsels- og forvaltningsplaner og oppfølging av disse
- status for skjøtsel og vedlikehold
- eiers/kommunens kapasitet (økonomi og personressurser)
- bruk og belastning (f.eks. turisme, slitasje, fraflytting eller manglende bruk)
- eksponering for klimapåkjenninger (langsiktige endringer i nedbør, temperatur, fukt og vind)
- risiko for følgehendelser (hendelser som kan utløse eller forsterke andre hendelser)
Vurdere konsekvens
Konsekvens er her «konsekvens for kulturhistorisk verdi» som følge av den uønskede hendelsen. Konsekvensvurderingen bygger på erfaring og faglig skjønn, og graderes etter tabellen nedenfor.
Konsekvens graderes per kulturmiljøkategori i skjemaet, og begrunnelsen bør kort beskrive hvordan verdier og kulturmiljøinteresser i kategorien kan bli påvirket. Dersom enkelte kulturmiljø innen kategorien vurderes som særlig viktige, kan dette brukes som del av begrunnelsen.
Gradering av konsekvens
Tabell: Gradering av hendelsens konsekvens for kulturmiljøkategorien.
| Gradering | Beskrivelse |
|---|---|
| 1. Svært liten | Kulturmiljøkategorien blir lite berørt, hvor den kulturhistoriske verdien/interessen forringes i ubetydelig grad. |
| 2. Liten | Kulturmiljøkategorien blir noe berørt eller skadet, hvor den kulturhistoriske/interessen verdien forringes i noen grad. |
| 3. Middels | Kulturmiljøkategorien blir berørt eller skadet, hvor den kulturhistoriske verdien/interessen forringes i moderat grad. |
| 4. Stor | Kulturmiljøkategorien blir betydelig berørt eller skadet, hvor den kulturhistoriske verdien/interessen forringes i stor grad. |
| 5. Svært stor | Kulturmiljøkategorien bli ødelagt, hvor den kulturhistoriske verdien/interessen forringes i alvorlig grad. |
Vurdere sannsynlighet
Sannsynligheten angir «hvor trolig det er at den uønskede hendelsen oppstår» slik scenarioet er beskrevet, og med de konsekvensene dere har lagt til grunn. Vurderingen kan bygge på statistikk, kart og faglige vurderinger, kjente forekomster av tilsvarende hendelser, eller faglig skjønn og erfaring.
Når dere vurderer sannsynlighet for tilsiktede handlinger, bør dere se hen til relevant trusselinformasjon der dette er tilgjengelig. Vurderingen kan også bygge på lokale erfaringer og trender, kombinert med en overordnet vurdering av hvor attraktivt det kan være å ramme kulturmiljø innen denne kategorien. Attraktivitet kan påvirkes av symbolverdi og tilgjengelighet.
Gradering av sannsynlighet
Tabell: Gradering av hendelsens sannsynlighet.
| Gradering | Beskrivelse |
|---|---|
| 1. Svært lav | Tilnærmet utenkelig: årlig sannsynlighet på mindre enn 0,2 % – hendelsen inntreffer trolig sjeldnere enn hvert 500. år i gjennomsnitt. |
| 2. Lav | Kan skje: årlig sannsynlighet på 0,2 % til 1% – hendelsen inntreffer trolig én gang hvert 500.–100. år i gjennomsnitt. |
| 3. Moderat | Vil sannsynligvis skje i løpet av en persons levetid: årlig sannsynlighet på 1 % til 5% – hendelsen inntreffer trolig én gang hvert 20.–100. år i gjennomsnitt. |
| 4. Høy | Vil sannsynligvis skje: årlig sannsynlighet på 5 % til 20 % – hendelsen inntreffer trolig én gang hvert 5. –20. år i gjennomsnitt. |
| 5. Svært høy | Vil med stor sannsynlighet skje: årlig sannsynlighet på over 20 % – hendelsen inntreffer trolig oftere enn hvert 5. år i gjennomsnitt. |
Vurdere usikkerhet
Om en hendelse inntreffer (sannsynlighet), og hvilket omfang den i så fall får (konsekvens), er alltid forbundet med usikkerhet. Dere bør derfor beskrive usikkerheten i vurderingene dere har gjort.
I denne veilederen gjøres vurderingene i hovedsak på kulturmiljøkategorier. Det betyr at usikkerheten ofte kan være større enn ved analyser av ett avgrenset kulturmiljø eller enkeltobjekt, fordi kategoriene kan romme store variasjoner i type, tilstand, lokalisering, vernestatus og påvirkning.
Når dere vurderer usikkerhet, bør dere derfor være tydelige på om vurderingen bygger på generelle antakelser for kategorien, eller om den er støttet av konkret kunnskap om viktige kulturmiljø innen kategorien.
Typiske forhold som øker usikkerheten på kategorinivå, er
- ujevnt kunnskapsgrunnlag (noen kulturmiljø er godt kjent, andre lite kjent)
- store lokale variasjoner innen kategorien (ulik eksponering, tilstand og bruk)
- få erfaringstall eller lite hendelseshistorikk
- usikre klima- og utviklingstrender
- scenarioet er vanskelig å avgrense (hva rammes, hvor stort omfang, hvor lenge)
Hvis usikkerheten vurderes som stor, bør dere enten avgrense vurderingen bedre (for eksempel «gjelder særlig kystnære kulturmiljø»), eller peke på hva som trengs for å redusere usikkerheten (kartlegging, befaring, innhenting av fagkompetanse eller supplerende analyser). Målet er ikke å «bli helt sikre», men å være tydelige på hvor robuste vurderingene er.
Gradering av usikkerhet
Tabell: Gradering av usikkerhet for at hendelsen inntreffer og omfanget av hendelsen
| Kategori | Beskrivelse |
|---|---|
| 1. Liten usikkerhet | Vi vurderer funnene og tilrådingene fra vurderingen som solide og egnet som beslutningsunderlag. Det er ikke nødvendig å innhente mer kunnskap. |
| 2. Moderat usikkerhet | Vurderingen er gjort på noe ujevnt kunnskapsgrunnlag eller til dels manglende kunnskap, erfaring, og en del antakelser. Det kan være behov for mer kunnskap for å redusere usikkerheten. |
| 3. Stor usikkerhet | Vurderingen er gjort på ujevnt kunnskapsgrunnlag eller mangelfull kunnskap, erfaring og stor grad av antakelse. Man bør være forsiktig med å bruke funnene og tilrådingene fra vurderingen, og at det er nødvendig å innhente mer kunnskap for å redusere usikkerheten. |
3.2 Beskrive risiko og sårbarhet
Resultatene fra scenarioanalysen i trinn 3 danner et samlet risiko- og sårbarhetsbilde for kommunens kulturmiljø. I dette trinnet skal dere oppsummere hva analysen viser, og gjøre det tydelig hvilke uønskede hendelser som utgjør størst risiko for kulturmiljøkategoriene.
Hver uønskede hendelse skal plasseres i risikomatrisen ut fra vurdert sannsynlighet og konsekvens. ID-merkingen dere har brukt i skjemaet (ett skjema per hendelse) brukes også i matrisen, slik at det er enkelt å se hvilke vurderinger som ligger bak plasseringen. Når alle hendelser plottes inn i samme matrise, får dere et risikobilde som viser
- hvilke hendelser som samlet sett gir høyest risiko (de som havner i høy, mørk grå risikosone)
- hvilke hendelser som har høy konsekvens, selv om sannsynligheten er lav
- hvilke kulturmiljøkategorier som fremstår som mest sårbare, og hvorfor
Det skal etableres en matrise per kulturmiljøkategori.

Resultater etter trinn 3
Når dere har gjennomført trinn 3, sitter dere igjen med
- en analyse av de uønskede hendelsene basert på scenarioene dere har valgt
- et risiko- og sårbarhetsbilde som viser hvordan hendelsene påvirker de ulike kulturmiljøkategoriene
4 Evaluere risiko og sårbarhet
4.1 Vurdere ROS-analysen opp mot sikkerhetsmål
I dette trinnet skal dere vurdere den identifiserte risikoen og sårbarheten opp mot de fastsatte sikkerhetsmålene fra trinn 1. I vurderingen er det også viktig å se funnene i sammenheng med kulturmiljøenes verdi, herunder hvilke kulturmiljøkategorier – og eventuelt særlig viktige kulturmiljø innen kategoriene – som påvirkes mest.
I dette trinnet skal dere ta stilling til følgende:
- I hvilken grad samsvarer den identifiserte risikoen og sårbarheten med sikkerhetsmålene?
- Har dere et godt nok kunnskapsgrunnlag til å vurdere om sikkerhetsmålene nås,
eller er det behov for mer kunnskap for enkelte kulturmiljøkategorier?
En slik vurdering danner grunnlaget for neste steg, der dere identifiserer hvilke tiltak som kan redusere risiko og sårbarhet for kulturmiljøene.
4.2 Foreslå risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak
Vurderingen av risiko og sårbarhet opp mot sikkerhetsmålene vil vise om det er behov for å iverksette tiltak for å redusere risikoen. Selv om detaljert planlegging av tiltak ikke er en del av selve ROS‑analysen, bør analysen peke ut hvilke tiltak som er aktuelle å arbeide videre med.
Tiltak bør knyttes til de risikoforholdene analysen har avdekket – redusert sårbarhet, sannsynlighet eller konsekvens. Hendelser som innebærer høy risiko, eller hendelser som kan gi store konsekvenser for særlig viktige kulturmiljø, bør gis særlig oppmerksomhet.
Aktuelle tiltak kan for eksempel være å
- beskytte kulturmiljø mot påvirkning utenfra, for eksempel gjennom sikring mot flom,
erosjon eller vind - forsterke eller forbedre kulturmiljøet slik at det tåler belastninger bedre
- redusere risikoen for tilsiktede handlinger eller slitasje gjennom fysiske tiltak, informasjon, tilsyn eller bedre tilgjengelighetsstyring
- flytte kulturmiljø eller deler av det dersom dette er mulig
- etablere eller styrke beredskapstiltak for håndtering av skader, inkludert planer og rutiner for akutt innsats
- dokumentere kulturmiljø som vurderes som særlig utsatt for tap
- justere eller styrke forvaltning, vedlikehold og planverk, der analysen har avdekket behov
For hvert tiltak bør dere kort beskrive hva tiltaket innebærer, hvilken risiko eller sårbarhet det retter seg mot, og hvem som har ansvar for videre oppfølging.
Resultater etter trinn 4
Når dere har gjennomført trinn 4, sitter dere igjen med følgende resultater:
- Dere har vurdert risikoen og sårbarheten opp mot kommunens sikkerhetsmål for sine kulturmiljø.
- Dere har vurdert og oppsummert tiltak.
Vedlegg
Last ned skjemaene i Word-format via lenkene under.
