Husets vinduer er av største betydning for fasadene og interiøret. Vinduenes hovedform sammen med beslag og profiler i rammer, karm og listverk kan fortelle mye om en bygnings alder og historie. Gamle vinduer er i alle deler godt håndverk, ofte med høy materialkvalitet i karm og smekre rammer. Også gammelt vindusglass har kvaliteter som ikke så lett kan gjenskapes. Det er mer variert og “levende” enn nytt maskinprodusert glass.
Når et vindu skiftes ut, velger de fleste en kopi av det gamle i hovedform, fordi det er riktig å gjøre av hensyn til husets fasader. Imidlertid vil ofte «kopien» skille seg helt ut fra det gamle vinduet i materialbruk og detaljering. Denne informasjonen gir råd om hvordan ta vare på de gamle vinduene slik at de kan fungere bra og samtidig være et viktig bidrag til å ivareta husets fasader.
Innhold
Skader og skadeårsaker
Vinduene er blant de mest utsatte bygningsdelene i et hus. Som spinkle skiller mellom ute- og inneklima skal de tåle store fukt – og temperaturvariasjoner fra slagregn til sollys. Fukt kan over tid føre til råte i treverket og rustne beslag. Sollys og vind sliter på profiler og rammer slik at kittfalsen blir grunnere. En vindusåpning er et «hull i veggen» og derfor kan skjevsetninger i en bygning fort bli merkbare her, ved at rammer kiler seg fast i karmen.
Alle vinduer trenger vedlikehold, men det er vanligvis store forskjeller på hvor ofte man må male vinduene på bygningens ulike fasader.
Forebyggende tiltak
Kontroller vinduene en gang i året. Se over maling, kitt og beslag. Sjekk om trevirket er bra ved å stikke med syl eller kniv i treverk på utsatte deler som bunnkarm og nedre del av sidekarmer og rammer.
Maling
Hvis malingen flasser av, sprekker opp, eller er sterkt mattet ned bør vinduene males. Nedre del av ramme og bunnkarm er mest utsatt for fuktighet.
Malerarbeidet gjøres ved å skrape i vedretningen, vaske, grunne på bart treverk og påføre et sluttstrøk over det hele. Utvendige flater males med linoljemaling. Linoljemaling kan benyttes selv om vinduet i en periode har vært malt med alkyd. Linoljemaling kan også stort sett brukes på innsiden av vinduene bortsett fra i fuktige rom hvor det bør males med alkydmaling for å unngå fuktskader på grunn av kondens. Mal helst ikke inn i vinduets sidekant på hengselsiden, for å unngå bend på hengsler og ramme. Maling og kitting bør gjøres i sommerhalvåret, med mindre man kan ta ut rammen eller hele vinduet og utføre arbeidet innendørs.
Kitting
Sjekk kittet. Det er spesielt viktig at kittet i nedre del av rammen ikke er sprukket opp langs glasset. Er det mindre oppsprekking eller utfall, kan man pirke bort det løse kittet og kitte på nytt med linoljekitt. Det er viktig at kittet får god heft til treverket, derfor må eventuelt bart treverk i kittfalsen grunnes med fortynnet linoljemaling på forhånd. Hvis det er mye løs kitt, eller det stadig samles fuktighet mellom ramme og glass på innsiden fordi glasset ikke er «satt i kitt» (kitt på siden inn mot rammen), må man vurdere å ta glasset ut og sette det inn på nytt. Husk at gammelt glass har stor verdi i seg selv, og at man må forsøke å få det ut uten at det sprekker.
Glasset er vanligvis festet til rammen med glasstift. Disse må fjernes før man prøver å løsne glasset. Når glasset er ute, må kittfalsen skrapes, rengjøres og grunnes med fortynnet linoljemaling. Legg på kitt, press glasset forsiktig ned langs rammen til kittlaget er 1mm tykt, fest glasset med stift og legg på kittet på utsiden.
Når kittet er tørket noe, overmales det med linoljemaling. Mal ett par millimeter ut på glassflaten for å sikre at overgangen glass/kitt blir tett.
Beslag
Hjørnejern og hengsler må sees over. Løse skruer strammes til. Hengslene kan smøres med vaselin eller tilsvarende fett en gang i blant. Ved større rustangrep fjernes malingen på beslaget kjemisk eller ved skraping/pussing. Sandblåsing må aldri benyttes. Deretter pusses løs rust bort og til slutt påføres ruststoppende maling før dekkmalingen. Hvis det er større rustangrep på undersiden, kan beslaget tas av og behandles på samme måte. For å unngå fuktansamling kan eventuelle hulrom mellom ramme og beslag fylles med linoljekitt før beslaget settes på plass.
Dersom beslagets skruer eller spiker fester dårlig i ramme eller karm på grunn av lokal råte, kan man enten bruke noe større skruer, eller bore opp hullene og sette inn treplugger før beslagene festes. Beslagene males til slutt i samme farge som vindusrammen.
Justering
Hvis vinduet er vanskelig å åpne el ler lukke, kan rammen høvles eller pusses noe ned på de stedene hvor den «tar» i karmen. Husk å male over etterpå. Ved større skjevheter mellom karm og ramme, kan man bli nødt til å ta listverket forsiktig av og justere hele karmen med trekiler.
Skader i treverket
Ved å stikke med syl eller kniv vil man avdekke råteskader i vinduet. Hvis man møter motstand 1-2 mm inn under overflaten er tilstanden god. Trenger redskapen dypere inn, er det tegn på råteskade. Som nevnt tidligere er de nedre delene av vinduet mest utsatt. En flink snekker vil kunne skifte hele eller ytre del av bunnkarmen, eller spunse inn nytt tre ved mindre skader. Ved slike reparasjoner, som relativt sett krever mye arbeid og lite materialer, må det brukes trevirke av høyest mulig kvalitet, f. eks. tettvokst, malment furuvirke.
Vinduet til venstre på bildet er fra Børter gård i Enebakk. Det er munnblåst kronglass og håndverk av høy kvalitet. Vinduene har høy historisk verdi. Slike vinduer lar seg reparere.
På bildet til høyre ser vi et nytt vindu under innsetting i et eldre hus. Her er den opprinnelige rammeinndelingen beholdt. Øyensynlig står vi overfor en «kopi» av det som var der før. Det er imidlertid lett å se at noe er blitt borte underveis; vi er temmelig sikre på at her har det vært et vindu med profiler som ga fine skyggevirkninger. Det nye vinduet er helt flatt, og de horisontale aluminiumsprofilene har ikke noe å gjøre på et vindu som skal se ut som det gamle. Hengslingen viser at det nederste feltet er montert som vippevindu, noe som også kolliderer med ønsket om ekthet. Glasset gir heller ikke det samme levende utseende som vinduet ved siden av.
Utbedring
Ofte skiftes gamle vinduer ut fordi de oppleves som trekkfulle og kalde. Det er imidlertid enkelt å utbedre vinduene slik at de blir bortimot like varme og tette som moderne vindustyper.
Trekk fra vinduer kan skyldes luftlekkasje eller såkalt kaldras. Et vindu vil alltid være kaldere enn veggen det sitter i, luften inntil vinduet blir derfor avkjølt og synker, fordi kald luft er tyngre enn varm. Dette kaldraset kan oppleve om trekk. Kaldras oppveies med varmeovn under vinduet.
Luftlekkasje kan oppstå mellom ramme og karm eller mellom karm og tilstøtende vegg eller i verste fall mellom glass og ramme. Trekk mellom karm og vegg kan reduseres ved å forsiktig løsne utvendig eller innvendig listverk rundt vinduet, og så dytte med mineralull og eventuelt supplere med vindtett papp som stiftes/klebes fast til karm og vegg. Gerikter/listverk må fjernes med største forsiktighet. Bruk enten kiler av eik eller annet hardtre som slås inn ved spikerfestene eller sag over spikerne med baufilblad.
Varme- og lydisoleringsevnen på enkle vinduer forbedre vesentlig ved å montere innvendige varevinduer. Det vanligste er å montere varevinduene mot anslag i karmen. Utformingen av eventuelle karm/rammeprofiler bør harmonere med det opprinnelige vinduet. Enkeltvindu pluss varevindu vil isolere like godt som et vanlig tolags isolerglass. Varevinduer kan bestilles hos snekkerfirmaer og hos enkelte vindusleverandører.
Dersom det trekker mellom karm og ramme, monteres tetningslister. Ved doble vinduer monteres tetningslistene kun på den innerste vindusrammen. Det ytre vinduet skal ikke ha tettelister. Det er mindre fare for kondens hvis det er noe luftlekkasje forbi det ytre vinduet. Tetningslister finnes i forskjellige bredder og tykkelser.
Vindusglass
Gammelt håndgjort glass kan ha en litt ujevn overflate med vakker refleks som gir særpreg til huset. Slikt glass ble laget til et stykke ut på 1900-tallet, før de første maskintrukne vindusglassene kom på markedet. Omtrent samtidig med isolerglassrutene (2-3 fast forseglede glass i ramme) kom helt plane glass, og idag produseres kun slikt «float-glass». Disse er plane som speil og gir en refleks som er fremmed på gamle hus. Ta derfor vare på både glass og resten av vinduet så lenge som overhodet mulig. Må det kopieres – så lag en identisk kopi helt ut.
Større reparasjonsarbeider eller utskifting av vinduer i fredete hus skal være godkjent av kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen før arbeide igangsettes.
Rådene som gis er basert på grunnprinsipper innen kulturmiljøvernet. De viktigste er:
- Mest mulig av alle deler av bygningen skal bevares. Derfor må inngrepene ved vedlikehold eller utbedring være så små som mulig.
- Det er bedre å vedlikeholde framfor å reparere, og det er bedre å reparere framfor å skifte ut.
- Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og eventuell utskifting.
- Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater).
- Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv.
- Gamle ombygginger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. De kan fortelle om bygningens livshistorie gjennom skiftende stilretninger og bruk.
I og med at alle gamle bygninger er forskjellige, kan noen av rådene som gis, ha generell karakter. Utførelsen i hvert enkelt tilfelle må tilpasses bygningen. Den viktigste informasjonen om vedlikeholdsmetode og materialbruk finner man ikke i denne veilederen eller i noen lærebok, men i bygningen selv og i den lokale tradisjonelle byggeskikken på stedet.
Litteratur
Norges byggforskningsinstitutt, Byggforvaltning:
733. 161 Eldre vinduer. Vindusformer og materialer
733.162 Utbedring og reparasjon av eldre vinduer.
733.301 Vedlikehold av vinduer.
T. Drange, H.O. Aanensen, J. Brænne: Gamle trehus, Oslo 1993.
Hjemmets vedlikehold. Teknisk forlag al 1956.
Gode råd om vinduer i eldre hus.
Fortidsminneforeningen, 1986
Byggnadskultur 1-4, 1994.
Rapport fra Sintef: Energieffektive bevaringsverdige vinduer. Målinger og beregninger.
Fortidsminneforeningen har gitt ut en veileder som tar for seg istandsetting av vinduer – steg for steg
Byantikvaren: Informasjonsark, vinduer i gamle hus
