Veileder for forprosjekt for installasjon av slokkeanlegg i kirker

Denne veilederen er laget for kirkeeiere/tiltakshavere, og den bør benyttes ved utarbeiding av forprosjekter for installasjon av slokkeanlegg i fredete og listeførte kirker.

Installasjon av automatisk slokkeanlegg i en kirke er et komplisert arbeid som det kan ta flere år å gjennomføre fra forprosjektet starter til slokkeanlegget er installert og i drift. Det er mye som skal avklares og mange som skal involveres. Forprosjektet gjennomføres for å vurdere hvilken type slokkeanlegg som er mulig å installere, og hvilken type som egner seg best for kirken; hvordan slokkeanlegget, rørføringer og teknisk rom kan utføres uten at det blir for store inngrep i kirkebygget; begrense inngrep i arkeologiske kulturminner under kirkebygget og på kirkegården, og for å få et økonomisk overslag over hva det vil koste å installere og drifte slokkeanlegget.

Et godt utført forprosjekt vil bidra til større forutsigbarhet for alle involverte parter, bedre byggeprosess og mer effektiv saksbehandling.

Det skal alltid foreligge godkjenninger fra de nødvendige myndigheter for alle forslag til endringer i kirkebygningen og på kirkegården før fysiske tiltak på bygningen eller i grunnen igangsettes. Alle tiltak i middelalderkirker og på middelalderkirkegårder og andre arkeologiske kulturminner er søknadspliktig etter kulturminneloven. Forprosjektet skal danne grunnlag for foreløpig søknad etter kulturminneloven.

Før forprosjektet påbegynnes, eller som en del av forprosjektet bør det foreligge/utarbeides en brannsikringsplan med risikokartlegging/risikoanalyse som beskriver hvordan eventuelle branner kan oppstå og utvikle seg, samt hvordan kirken bør sikres mot brann. Beskrivelsen vil være et grunnlag som den videre prosjekteringen skal baseres på. Beskrivelsen skal blant annet ta for seg mulige brannårsaker, tilhørende forebyggende tiltak for å unngå branntilløp, samt beskrive nødvendige brannbegrensende tiltak for å begrense/slukke brann. Tiltakene vil være av organisatorisk, bygningsmessig og teknisk karakter, og skal som minimum bidra til ivaretakelse av minstekravene i brann-regelverket.

Det anbefales at tiltakshaver/kirkeeier engasjerer en uavhengig /overordnet brannrådgiver med kunnskap om ulike slokkeanlegg og med erfaring fra arbeid i kirker/kulturminner. Det må vurderes hvilken type slokkeanlegg som er best egnet for tiltaket med hensyn til brannrisiko, skader ved feilutløsning, sekundærskader ved bruk, samt skader ved inngrep i bygningsmassen, interiør og konstruksjoner ved det konkrete bygget. Videre må det vurderes hvilke områder, soner og arealer som skal dekkes med anlegget. Det må kunne redegjøres for anleggets styrker og svakheter og brannrådgiveren bør derfor ikke være forretningsmessig knyttet til én type slokkeanlegg.

Det er viktig å finne løsninger som gir optimal sikkerhet med absolutt minimale inngrep i bygningen. Hulltaking for rørgjennomføringer og fjerning av bygningselementer reduserer bygningens antikvariske verdi og tiltakene må gjennomføres på bygningens premisser. Det er derfor om å gjøre å skjule mest mulig av anlegget og for øvrig velge materialer med utforming som harmonerer. Som hovedprinsipp skal tiltakene være reversible. Det vil si at sikringstiltakene skal kunne fjernes og at bygningen da vil fremstå som den var før tiltakene ble gjennomført. Hverken bygningskonstruksjoner eller opprinnelige overflater må skades mer enn høyst nødvendig av de tekniske installasjonene.

Valg av slokkeanlegg: Det finnes ulike alternativer som sprinkleranlegg, vanntåkeanlegg, tørt anlegg for manuell påkobling og slokkegassanlegg. Valget av anleggstype avhenger blant annet av vanntilførsel og -trykk på stedet, kirkebygningens form og størrelse, interiørets sårbarhet samt installasjons- og driftskostnader. Automatisk sprinkleranlegg er den vanligste typen slokkeanlegg.

Deteksjon og utløsermekanisme: Hvordan anlegget skal utløses sees gjerne i sammenheng med hvordan brannen skal «få lov» til å utvikle seg og hvordan brannen skal detekteres. Skal anlegget samhandle med andre øvrige installasjoner? Vil det aktuelle slokkeanlegget medføre utskiftinger av detektorer og ledninger, eller kanskje kreve et nytt brannalarmanlegg?

Opplysninger om vanntilførsel og trykk i området: De ulike slokkeanleggstypene har ulike krav til vanntrykk og vannmengde. Kan eksisterende vannforsyning i området brukes? Som regel må man regne med at det må legges ny vannforsyning fram til kirken. Kan man bruke eksisterende rørtrasé i grunnen? Eller vil det være behov for å legge en helt ny trasé fram til kirken? For automatisk fredet kirkegård og kirkegrunn skal man så langt som mulig følge eksisterende traséer dersom slike finnes, for å minimalisere graving i arkeologiske kulturminner. Noen ganger er det behov for å etablere egen vanntilførsel fra nærliggende tanker eller høydebasseng.

Andre brannsikringstiltak: Det kan være hensiktsmessig at øvrige at øvrige brannsikringstiltak sees i sammenheng prosjektet. Spesielt vil sikring av hulrom og øvrig beskyttelse av åpninger i fasade og bygningskropp kunne ha innvirkning på anleggets funksjon og utforming.

Arkeologiske undersøkelser: Kulturmiljømyndighetene ved fylkeskommunen/Sametinget bør involveres på et tidlig tidspunkt i forprosjektet for å vurdere tiltakets mulige innvirkning på arkeologiske kulturminner. Tiltakshaver legger fram alternative gravetraseer, plassering av teknisk rom og mulige inntakspunkt til kirken. Ved en eventuell senere tillatelse til inngrep i grunnen, kan det stilles vilkår om arkeologisk gransking. Arkeologiske undersøkelser gjennomføres for å sikre kildeverdien til kulturminner som blir berørt av tiltaket, og kan gi interessante funn og ny kunnskap om kirkestedets historie. Kostnader knyttet til arkeologiske undersøkelser dekkes i utgangspunktet av kirkeeier/tiltakshaver. Derfor kan det av økonomiske hensyn være gunstig å finne en trasé fram til kirken som krever en beskjeden arkeologisk oppfølging.

Rørføringer: Hvordan skal vannrør for slokkeanlegget og trekkerør for annen tilkobling komme inn i kirkebygningen? Under eller gjennom fundament eller vegg? Her er det også viktig å vurdere hvordan tiltak under kirkebygget kan virke inn på arkeologiske kulturminner. Hulltaking i middelaldermurverk skal så langt som mulig unngås. Hvordan skal hovedfordelingen av tilførselsrør til galleri, loft og tårn gjøres inne i kirkebygningen for å nå alle relevante deler av kirken, mest mulig «usynlig» og uten at man må ta hull i for mange bygningsdeler? I denne fasen er det lurt å kontakte Riksantikvaren og fylkeskommunen/Sametinget for å drøfte mulige alternativer.

Teknisk rom / sprinklesentral: Slokkeanleggets sentral trenger et teknisk rom. Det er gunstig om dette kan plasseres i en eksisterende bygning så nær kirken som mulig. Det er sjelden plass til teknisk rom i gamle kirker. Vannledninger må beskyttes mot frost, noe som krever dyp utgraving med tilhørende omfattende inngrep i eventuelle automatisk fredete arkeologiske kulturminner, eller at rørene beskyttes med varmekabler og isolasjon. Mellom teknisk rom/slokkesentralen og kirken kan slokkeanlegget stå med luftfylte rør, derfor er det mulig å legge denne rørføringen i en grunn grøft, som reduserer graving i arkeologiske kulturminner.

Grovskisseringer og befaringer: På et nokså tidlig stadium, når man har landet på type slokkeanlegg; har forslag til plassering av teknisk rom og gjort sonderinger for en rasjonell trasé for føring av vann og teknikk fram til, og i kirken, bør tiltakshaver sende dette skisseprosjektmaterialet til Riksantikvaren og fylkeskommunen, evt. Sametinget, og invitere til felles befaring. Tiltakshaver noterer endringer og avklaringer som besluttes på befaringen, og jobber videre med dette fram mot fullføring av forprosjektet.

Brannrådgiver på overordnet nivå: sammen med tiltakshaver vurdere løsninger og prioritere slokkesystem og -konsept, traseer, teknisk rom, infrastruktur og beskrive anlegget på overordnet nivå.

Kommunen: informere om vanntilførsel, vanntrykk, informasjon om eksisterende vav-anlegg, skal motta byggemelding før hovedprosjektet settes i gang.

Fylkeskommunen/Sametinget: vurdere potensial for konflikt med middelalderkirkegården og grunnen under kirken, eller uregistrerte kulturminner utenfor kirkestedet gjennom å se på forslag til trasévalg for rørføringer og plassering av teknisk rom (ulike alternativer). Dersom fylkeskommunen/Sametinget vurderer at det finnes potensial for konflikt med automatisk fredete kulturminner utenfor kirkestedet, skal det gjennomføres arkeologisk registrering jf. kulturminneloven § 9. Denne registreringen skal ikke settes i gang før prosjektet er ferdig definert.

Riksantikvaren: vurdere konsekvensen av de inngrep i kirkebygningen som slokkeanlegget vil medføre, rørføring inn i kirken (under eller gjennom mur, inn ved murkrone osv), grov vurdering av føringsveier innvendig i kirken, installasjoner osv. Vurdere løsningsforslag og valg av type slokkeanlegg.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU): skal i saker som dreier seg om middelalderkirkegårder gi sin faglige tilrådning til fylkeskommunen. Dersom det blir stilt vilkår om arkeologiske gransking skal NIKU utarbeide prosjektplan og budsjett for undersøkelsen. NIKU er også rette instans til å gjennomføre granskingen.

Riksantikvaren skal fatte vedtak om omgang og kostnader i forbindelse med granskingen jf. kulturminneloven § 10.

Gravplassmyndighetene vil uttale seg om eventuell plassering av tekniske bygg og graving i nyere jord.

Når kommunen, fylkeskommunen/Sametinget og Riksantikvaren har gitt innspill til prosjektforslaget må fylkeskommunen sende saken til NIKU for faglig tilrådning før man lander en omforent løsning for slukkeanleggets hovedstruktur både innvendig og utvendig. Tilrår NIKU ja til dispensasjon med vilkår og fylkeskommunen tilslutter seg det, ber fylkeskommunen NIKU utarbeide et kostnadsoverslag for en arkeologisk gransking. Utgifter til utarbeidelse av kostnadsoverslag kan dekkes av Riksantikvarens tilskudd til forprosjekt dersom slikt tilskudd er gitt på forhånd. Endelig prosjektplan og budsjett må vente til hovedprosjektet er ferdig prosjektert og alle detaljer på plass.

Dersom fylkeskommunen/Sametinget vurderer at det er behov for å gjennomføre registreringer etter kulturminneloven § 9, bør den gjennomføres før NIKU kommer med sin faglige tilrådning. Registreringen bør gjennomføres før man lander den omforente løsningen for slukkeanleggets hovedstruktur slik at konfliktpotensial for andre automatisk fredete arkeologiske kulturminner er kartlagt.

Forprosjektet skal ende opp i en tiltaksplan for gjennomføring av hovedprosjektet. Tiltaksplanen bør normalt inneholde følgende punkter:

Prioritering og beskrivelse av tiltak: Med bakgrunn i brannsikringsplanen/strategien, kirkebygningens utsatthet for brann- og vannskade, kulturminneverdier og lokale forhold som vannforsyning, beskrives valgt sikringsløsning på overordnet nivå, som grunnlag for planlegging av fremdrift, innhenting av tilbud og søknad om dispensasjon i henhold til kulturminneloven.

Kostnadsestimater: På bakgrunn av kostnadsoverslag fra rådgivere og fylkeskommunen/Sametinget /NIKU og eventuelle tilbud med tilhørende uforutsettprosent utarbeides det et overslag for totalbudsjettet.

Finansieringsplan: Når størrelsesordenen for totalbudsjettet er kjent er det nødvendig å lage en realistisk finansieringsplan. Hva skal til av kommunale midler? Må det særskilt politisk behandling til? Hva er egenandelen som må dekkes over kirkelig fellesråds budsjett? Hva kan man forvente i tilskudd fra Riksantikvaren og andre kilder? Ofte er det finansieringsplanen som blir avgjørende for fremdriften av prosjektet.

Fremdriftsplan: Fremdriftsplanen for installasjon av slokkeanlegg må ta hensyn til flere faktorer. Realistisk finansiering er en forutsetning. En annen forutsetning er kapasiteten til kvalifiserte installatører og NIKU ved større arkeologiske undersøkelser.

Prosjektorganisering: Å lede et prosjekt som omfatter installasjon av slokkeanlegg og bygging av teknisk rom er en stor oppgave. Har kirkevergen kompetanse og kapasitet til å gjøre selv? Hvilken ekstern hjelp trengs? Et større prosjekt involverer styring av rådgivere og byggeledelse samtidig som det må gjøres løpende bygge- og kulturminnefaglig kvalitetssikring.

Faglig veiledning og kvalitetssikring: Dersom det er mulig å finne en byggeleder som også har nødvendig spesialkompetanse på slokkeanlegg og fredete bygninger og vil det mest rasjonelle være å kombinere byggeledelse med kvalitetssikring. Ofte vil det ikke være mulig å finne en slik byggeleder; da bør det engasjeres en egen rådgiver med ansvar for faglig veiledning og kvalitetssikring. Det er viktig at faglig rådgiver får anledning til å følge de løpende arbeidene slik at eventuelle justeringer og kulturminnefaglig vanskelige valg kan gjøres uten store konsekvenser for kvalitet og fremdrift.

Kartlegging av leverandører: Det er ikke alltid lett å finne godt kvalifiserte fagfolk til rådgivning og utførelse. Det er derfor viktig å få oversikt over hvem som kan tenkes å utføre jobben og holde kontakt med dem i forkant av utlysning av jobben. Forhør deg med andre oppdragsgivere.

Plan for anskaffelser: Kirkelige fellesråd er underlagt reglene for offentlige anskaffelser. Det betyr at mindre oppdrag må sendes ut til minst tre tilbydere for prising og større prosjekter må legges ut på Doffin eller tildeles firmaer med rammeavtaler. Det gjør at anskaffelsesprosessen kan bli ressurs- og tidkrevende. Vær oppmerksom på at Riksantikvaren kan stille krav til kvalifikasjon hos rådgivere og utførende.

Utlysning av oppdrag: Oppdrag som utlyses åpent må utformes med omtanke. Det er fullt mulig å stille minimumskrav til kompetanse som sikrer relevant erfaring fra firmaer med gode referanser. Et alternativ er å vekte kompetanse høyere enn pris.

Dokumentasjon: Riksantikvaren stiller særlige krav til dokumentasjon av tiltak på fredede bygninger. Dette ansvaret må plasseres tidlig i prosjektplanleggingen. Tiltakshaver, byggeleder eller antikvarisk rådgiver må få ansvar for å utarbeide en samlet sluttdokumentasjon som viser situasjonen før, under og etter arbeidene.

Dispensasjoner og tillatelser: Middelalderkirker og arkeologiske kulturminner eldre enn 1536 og Samiske kulturminner eldre enn 1917, herunder også kirkegårder, er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven og alle inngrep i bygningen og andre kulturminner krever dispensasjon fra kulturminnelovens. Vær oppmerksom på at mange «nyere» kirker som ikke er fredet, står på middelalderkirkegårder som er fredet. Forprosjektet vil ofte være et godt grunnlag for en dispensasjonssøknad. Likevel vil det dukke opp uforutsette ting underveis i arbeidet og da kan det være nødvendig å innhente nye dispensasjoner eller avklaringer innenfor rammen av gitt dispensasjon, i samråd med fylkeskommunen/Sametinget og Riksantikvaren.

For mer informasjon om slokkeanlegg, viser vi til følgende veiledere utarbeidet av Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) og RA:

• Hvorfor og hvordan anskaffe automatisk slokkeanlegg (KA – 2015)
• Automatiske slokkeanlegg for kirkebygg – akseptkriterier og prekvalifikasjonskrav (KA- 2019)
• Webinar om slukkeanlegg