Vilkårs­­­fastsettelse i dispensasjons­­saker

Denne veilederen beskriver hva slags rammer som gjelder for de vilkårene kulturminneforvaltningen kan stille i dispensasjonssaker etter kulturminneloven § 8. Veilederen gjelder for automatisk fredete arkeologiske kulturminner.

Last ned pdf Vent mens filen genereres

1Generelt om vilkårs­­fastsettelse

Kulturminneforvaltningen kan sette vilkår for et tiltak som krever dispensasjon etter kulturminneloven § 8. Vilkårsfastsettelse gjelder for alle tiltak som medfører inngrep i eller kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som er nevnt i kulturminneloven § 3:

«Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.»

Det følger en eksempelsamling til veilederen. Eksempelsamlingen nevner et vidt spekter av vilkår, og hensikten er å vise de mulighetene kulturminneforvaltningen har til å stille vilkår. Den første delen av eksempelsamlingen nevner hvilke vilkår som er aktuelle å stille i flere sakstyper. Den andre delen nevner eksempler på vilkår for utvalgte sakstyper, men der enkelte av vilkårene også kan være aktuelle i andre sakstyper.

Hvilke tiltak kan det stilles vilkår for?

Vilkår kan settes for alle tiltak som

  • kommer i konflikt med selve kulturminnet eller dets sikringssone
  • er utilbørlig skjemmende. Dette gjelder også om kulturminnet er utenfor tiltaks- eller planområdet.
  • på kort eller lengre sikt kan skade automatisk fredete kulturminner, eksempelvis under anleggsarbeidet, som følge av endring av grunnvannsnivå eller ved tilførsel av oksygen. Dette gjelder også om kulturminnet er utenfor tiltaks- eller planområdet.

Hva er hjemmelen for å sette vilkår?

Retten til å sette vilkår har hjemmel i kulturminneloven §§ 8 og 10. Dette innebærer at kulturminneforvaltningen kan sette vilkår om særskilt gransking og om særskilte tiltak for å verne et automatisk fredet kulturminne når det gis tillatelser etter kulturminneloven § 8.

Gjennom plan- og bygningsloven kan kulturminneforvaltningen også få inn bestemmelser for å sikre vernet av automatisk fredete kulturminner. For mer om bestemmelser som kan settes i medhold av plan- og bygningsloven vises det til særskilte veiledere.

Hva er særskilt gransking?

I dispensasjonssaker etter kulturminneloven § 8 regnes normalt følgende vilkår som særskilt gransking:

  • utgravning
  • overvåking
  • annen dokumentasjon
  • miljøovervåking

Hva er særskilte vernetiltak?

Med særskilte tiltak for å verne kulturminnet menes vilkår til verne- og sikringstiltak i sammenheng med at det gis tillatelse til et tiltak etter kulturminneloven § 8. Eksempelvis avbøtende tiltak for å hindre skade på det automatisk fredete kulturminnet som følge av tiltaket.

Hvem skal betale kostnaden for å oppfylle vilkårene?

Hovedregelen er at det er tiltakshaveren som skal dekke utgiftene knyttet til de vilkårene som settes for en tillatelse, jf. kulturminneloven § 10.

Staten kan dekke kostnaden dersom det er et mindre, privat tiltak eller foreligger særlige grunner.

2Rammer for vilkårs­fastsettelse

I hver dispensasjonssak etter kulturminneloven § 8 må det gjøres en konkret vurdering om det skal settes vilkår for tillatelsen, og hvilke vilkår som i så fall skal stilles. Vilkårene spesifiseres i hver enkelt sak. Vilkårene skal være egnet til å sikre kulturminneverdiene. De skal ikke være mer omfattende enn nødvendig og hva som er rimelig, sett opp mot tiltakets konsekvenser for kulturminnene.

Når kan det stilles vilkår?

Vilkår kan stilles så framt de

  • er knyttet til et tiltak som kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne (jf. kulturminneloven § 8)
  • har en klar sammenheng med det omsøkte tiltakets konsekvenser for det automatisk fredete kulturminnet
  • gjelder «særskilt gransking» eller «særskilte vernetiltak», som nevnt i kulturminneloven § 10
  • ikke stiller urimelige eller uforholdsmessig tyngende krav

Hvilke vilkår kan settes?

Vilkårene kommer i hovedsak innenfor følgende kategorier:

  • spesifisering av tiltaket
  • begrensing av tillatelsen
  • presisering om at kulturminnet ikke må skades som følge av anleggsarbeidet eller tiltaket
  • særskilt gransking
  • særskilte vernetiltak
  • tilpasninger av utilbørlig skjemmende tiltak
  • retting i forbindelse med ulovlig/ikke-godkjent tiltak
  • oppfølging av vilkårene i vedtaket

Se i eksempelsamlingen for mer konkrete eksempler på vilkår.

Skal det alltid stilles vilkår?

Vilkår stilles etter en konkret vurdering i den enkelte saken.

I mange tilfeller er det ikke behov for å stille nærmere vilkår for tillatelsen. Dette kan være der:

  • inngrepet er begrenset og vil i liten grad innvirke på kulturminnet
  • kulturminneverdien er vurdert som lav
  • tiltaksområdet er omrotet, eller det er gjort inngrep der tidligere, og tiltaket vil ikke innvirke på urørte deler av kulturminnet

I mange saker vil det være tilstrekkelig med vilkår som nevner de hensynene som må tas under bygge- og anleggsarbeidet for å sikre at kulturminner ikke skades.

Figurene under viser hva slags type vilkår som er stilt i dispensasjonssaker etter kulturminneloven § 8 for årene 2013-2018, og gir en indikasjon på hva slags vilkår som har vært stilt i denne perioden.

Hvem skal foreslå de tekniske løsningene?

Mange saker krever særskilte, tekniske løsninger for å oppfylle vilkårene. Det er tiltakshavers ansvar å finne en løsning som er forenlig både med å gjennomføre tiltaket og bevare kulturminnet. Kulturminneforvaltningen har ikke alltid den nødvendige kompetansen til å utforme disse løsningene, og da er det tiltakshavers ansvar å innhente denne kompetansen.

Et eksempel på en slik sak kan være hvordan en tillatt midlertidig tildekking utføres for å ta tilstrekkelig hensyn til at bosetningsspor under markoverflaten ikke skades.

Kulturminneforvaltningen godkjenner de tekniske løsningene, ev. i samråd med egne konsulenter. De godkjente tekniske løsningene stilles som vilkår for tillatelsen.

Kan kulturminneforvaltningen også komme med øvrige anbefalinger?

Kulturminneforvaltningen kan også komme med øvrige anbefalinger i vedtaket, eller gi råd til en tiltakshaver, selv når dette ikke er et direkte vilkår for en tillatelse.

Dette kan være anbefalinger om:

  • tilpasninger av et tiltak som ikke er utilbørlig skjemmende
  • type beplanting
  • formidling og skjøtsel

 

3Særskilt for de enkelte leddene i kulturminne­loven § 8

De samme rammene for vilkårsfastsettelsen gjelder for alle de fire leddene i kulturminneloven § 8. Vilkårsfastsettelsen er likevel noe ulik som følge av forskjellige sakstyper og saksgang.

Første ledd – omsøkt enkelttiltak

I saker etter kulturminneloven § 8 første ledd nevnes vilkårene som forutsetninger for en tillatelse. En tillatelse begrenses alltid til det omsøkte tiltaket og den skal alltid tidsbegrenses.

Følgende vilkår skal alltid stilles i saker etter kulturminneloven § 8 første ledd:

  • at tiltaket gjennomføres som vist på vedlagte kart/illustrasjoner, ev. også som beskrevet i søknad/i vilkårene for tillatelsene
  • at tillatelsen gjelder kun for det omsøkte tiltaket
  • at tillatelsen tidsbegrenses til:
    – tre år, eller relatert til tiltakets tidsramme
    – ett år i saker der det gis statlig tilskudd, da tilskudd over statsbudsjettet har en begrenset gyldighet.

Andre ledd – funn under arbeidets gang

I saker etter kulturminneloven § 8 andre ledd er vilkårene som settes forutsetninger for at tiltaket kan fortsette. Dette er eksempelvis vilkår om særskilt gransking/dokumentasjon.

Tredje ledd – rettevedtak

I saker etter kulturminneloven § 8 tredje ledd sier vilkårene hvilket rettearbeid som skal gjøres der det er satt i gang et ikke-omsøkt/ikke-godkjent tiltak.

I vedtaket skal det settes en frist for tiltakshaveren til å utføre rettearbeidet. Fristen må være rimelig, slik at tiltakshaveren har en mulighet til å gjennomføre vedtaket.

Fjerde ledd – arealplansaker

I arealplansaker etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd formuleres vilkårene som reguleringsbestemmelser som tas inn i planen.

I arealplansaker har en tillatelse ikke noen tidsbegrensing. Tillatelsen til å gjennomføre tiltaket er gyldig så lenge reguleringsplanen gjelder.

For mer om automatisk fredete kulturminner og arealplan vises det til Riksantikvarens veileder: «Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Planlegging etter plan- og bygningsloven».

Vedtak etter kulturminneloven § 10

I saker etter kulturminneloven § 8 første, andre og tredje ledd legges avgjørelsen etter kulturminneloven § 10 inn i selve dispensasjonsvedtaket.

I saker etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd vedtas omfanget av en særskilt gransking først etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt, med hjemmel i reguleringsbestemmelsene og kulturminneloven § 10. Her settes normalt en frist på tre år for gyldigheten av vedtaket.

I vedtaket etter kulturminneloven § 10 kan det ikke stilles vilkår som skulle vært tatt med ved dispensasjonsbehandlingen av arealplanen etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd, eksempelvis nye bestemmelser om hvordan et tiltak skal utformes for å tilpasses et kulturminne. Vedtaket vil imidlertid angi omfanget av og presisere nærmere de vilkårene som er satt i reguleringsbestemmelsene.

4Myndighet og arbeids­oppgaver

Kommunen

  • har myndighet i bygge- og landbrukssaker, og skal i sitt vedtak legge til grunn kulturminneforvaltningens vilkår for en dispensasjon etter kulturminneloven § 8 første eller tredje ledd
  • er planmyndighet etter plan- og bygningsloven og skal i de saker der kulturminneforvaltningen uttaler seg i saker etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd ta vilkårene inn i reguleringsbestemmelsene. En eventuell dispensasjon fra automatisk fredning gjennom planvedtaket forutsetter at en tekst om dette tas innarbeides i reguleringsbestemmelsene, både om dispensasjonen gis med eller uten vilkår om arkeologisk gransking.

Tiltakshaveren

  • plikter å gjennomføre de vilkårene som er satt for tillatelsen

Fylkeskommunen/Sametinget

  • har hovedansvaret for forvaltningen av automatisk fredete kulturminner
  • er dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven § 8 og setter vilkår for en eventuell tillatelse, med unntak av de saker der Riksantikvaren er dispensasjonsmyndighet
  • har et ansvar for å følge opp at vilkårene for en eventuell dispensasjon overholdes

Universitetsmuseet/NIKU

  • er faglig og rådgivende instans
  • gir en tilrådning om dispensasjon etter kulturminneloven § 8, med forslag til vilkår, og utarbeider på anmodning en prosjektplan og et forslag til budsjett

Riksantikvaren

  • er rådgivende og utøvende faginstans
  • er dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven § 8 og setter vilkår for en eventuell tillatelse for:
    – forskningsgravninger som behandles etter kulturminneloven § 8 første ledd
    – automatisk fredete kulturminner som står på Riksantikvarens liste, herunder middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg
    – saker som overtas fra fylkeskommunen/Sametinget
  • har myndighet etter kulturminneloven § 10 til å fastsette omfanget og kostnader for særskilt gransking, som i denne sammenhengen er
    – utgravning
    – overvåking
    – kulturminneforvaltningens kostnader til annen dokumentasjon
    miljøovervåking
    – kulturminneforvaltningens kostnader ved retting etter kulturminneloven § 8 tredje ledd
  • er klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen/Sametinget

Klima- og miljødepartementet

  • er klageinstans for vedtak fattet av Riksantikvaren