Den siste uken har representanter fra Riksantikvaren, sammen med fylkeskommuner og kommuner, samt Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger, foretatt befaringer ved sju skipsgravhauger landet rundt.
Dette er en del av Riksantikvarens arbeid med å kartlegge vikingarven som mulig verdensarv.
Disse skipsgravhaugene ble besøkt: Gjellestad i Østfold, Borrehaugene, Oseberghaugen og Gokstadhaugen i Vestfold, Storhaug i Rogaland, Myklebust i Vestland og Herlaugshaugen i Trøndelag.
Myklebust ble også besøkt – og åpnet – i fjor.
Invitert inn anerkjent ekspert
Med på befaringene var også professor i arkeologi, Neil Price, fra Uppsala universitet.
Han er en av verdens fremste på vikingtidens Skandinavia, og er invitert inn av Riksantikvaren som en ekstern, uavhengig ekspert for å kvalitetssikre og vurdere kartleggingen.
– De norske skipsgravhaugene er unike i verdenssammenheng, og Riksantikvaren mener det er disse sju haugene som best representerer vikingtiden, sier arkeolog og seniorrådgiver fra Riksantikvaren, Christian Løchsen Rødsrud.
– Vårt oppdrag nå er å gjøre en vurdering og komme med en anbefaling til Klima- og miljødepartementet om disse kan bli verdensarv. Da er disse befaringene svært viktige, og Neil Price er rett ekspert til å gjøre den uavhengige vurderingen, sier Løchsen Rødsrud.

Pressevakt Riksantikvaren
Ikke send sms, telefonen viderekobles.Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153
Lang vei før verdensarv
Det var våren 2024 at Riksantikvaren fikk oppdraget om å vurdere en mulig oppføring på Norges «venteliste» for verdensarv. Etter planen skal Riksantikvaren levere sin faglige anbefaling til regjeringen til høsten.
– Men veien til eventuell verdensarvstatus er lang. Vi er fortsatt tidlig i prosessen, men disse befaringene er et viktig skritt på veien, sier Løchsen Rødsrud.
Norge har i samarbeid med flere andre land tidligere forsøkt å nominere vikingarv til Unesco, men forslaget falt i 2015. I etterkant har flere av de andre landene gått videre med sine egne steder, og danskene lyktes i fjor da Unesco satte fem ringfort fra vikingtiden på verdensarvlisten.
Det er regjeringen som beslutter om vikingarven eventuelt skal oppføres på Norges tentative liste. Regjeringen beslutter også om Norge skal gå videre med forslagene på tentativ liste og starte en nominasjonsprosess som grunnlag for behandling i Unesco.
Disse sju skipsgravhaugene vurderes:
- Gjellestad i Østfold, hvor Gjellestadskipet ble funnet og gravd ut i 2020-2021. Opprinnelig var det ca. 30 hauger på stedet.
- Borrehaugene i Vestfold. I dag er det et rikt kulturmiljø fra vikingtiden, med blant annet ni store gravhauger. Her ble Borreskipet funnet og ødelagt av veiarbeidere i 1851.
- Oseberghaugen i Vestfold, hvor Osebergdronningens skip ble funnet.
- Gokstadhaugen i Vestfold, hvor Gokstadskipet ble funnet.
- Storhaug på Karmøy i Rogaland, hvor det ble funnet et skip i 1887. Det er flere, mindre hauger i området.
- Myklebostad/Myklebust i Vestland, hvor det ble funnet et brent skip i 1874. Det er flere hauger i området, og skipet kan ha vært på størrelse med Gokstadskipet.
- Herlaugshaugen på Leka i Trøndelag. Undersøkelser i 2023 viste at skipet kan ha vært fra så tidlig som 700-tallet, noe som gjør det til det eldste skipsfunnet i Norge.