Tar deg ut i havgapet – tilgjengelighet på Kvassheim fyr

Kvassheim fyr er blitt en viktig turdestinasjon på Jæren hvor folk kommer for å oppleve både kunst, kulturlandskap, natur og dyreliv.  En viktig del av prosjektet var å gjøre fyrstasjonen tilgjengelig for alle.

Kvassheim fyr ble bygget i 1912 som et avstandsfyr mellom Egersund og Obrestad for å hindre at skip gikk på grunn. Opprinnelig bodde fyrmesteren på stasjonen sammen med familien, og anlegget besto av fyrvokterbolig, lyktehus og maskinhus med tåkesignal.

Under andre verdenskrig var fyret slukket, og tyske soldater bodde der i perioder. Etter krigen fortsatte driften frem til 1990, da fyret ble erstattet av en fyrlykt i havna like ved. Anlegget ble stående ubrukt og forfalt gradvis. Etter en lenger prosess overtok Jæren Friluftsråd forvaltningen i 2004, med mål om å gjøre fyret tilgjengelig for allmennheten.

I dag brukes fyrmesterboligen til utstillinger, og maskinhuset er blitt en varmestue for turgåere og besøkende. Fyret ligger lett tilgjengelig langs kyststien og Nasjonal turistveg Jæren. I løpet av året kan man observere 300 forskjellig fuglearter, noe som gjør Jæren til ett av de mest fuglerike områdene i Norge. Området rundt er et aktivt jordbrukslandskap med flere gravfelt, som vitner om menneskelig aktivitet her gjennom flere tusen år.

Jæren Friluftsråd overtok Kvassheim fyr, og planen var at fyrstasjonen skulle bli en møteplass med kafé og utstillingslokaler. En viktig del av prosjektet var å gjøre anlegget tilgjengelig for alle.

Fra parkeringsplassen nede ved havna går det en rett og rullevennlig grusvei opp til fyrstasjonen. Rundt bygningene ble det støpt en gangvei i betong som skaper et trinnfritt platå rundt hele anlegget. Betong er et solid materiale som tåler det værharde klimaet godt. Nytt rekkverk, utført i en klassisk rød «fyrfarge», er lagt til langs stier og ramper og gir god kontrast. Tiltakene sørger for at ikke bare bygningene, men også kulturmiljøet, naturen og landskapet rundt er tilgjengelig for alle som besøker fyrstasjonen.

Maskinhuset har fått ny funksjon som varmestue og kafe. I den gamle fyrvokterboligen er det utstillingslokaler i første og andre etasje, og toaletter og garderober i kjelleren. For å gjøre det enkelt å bevege seg mellom disse funksjonene, ble det etablert et nytt bygg mellom de to husene. Mellombygget fungerer som et felles inngangsparti til anlegget, og gjør anlegget tilgjengelig for alle.

Fra inngangspartiet går det en slak rampe ned til toaletter og garderobe i kjelleren i fyrvokterboligen. I tillegg er det etablert heis der det gamle pipeløpet sto, som binder alle de tre etasjene sammen. I den øverste delen av fyrvokterboligen ligger lyktehuset. Her var det ikke mulig å få heis inn, derfor er utsiktspunkter sikret i andre deler av bygninger slik at opplevelsen blir så lik som mulig for alle.

En viktig del av prosjektet var å legge til rette for overnatting. Den gamle assistentboligen måtte rives på grunn av store skader, men det ble bygget en ny bygning med samme fotavtrykk og materialbruk som det gamle huset. Denne bygningen er blitt lagt til rette for overnatting for 8-12 personer og er tilgjengelig med heis og to romslige bad.

Kvassheim fyr ligger langs kyststien og Nasjonal turistveg Jæren. Det ligger midt i et landbruksområde med mange tusen års historie, og har et yrende fugleliv. Tiltakene som er gjort for å øke tilgjengeligheten på fyrstasjonen gjør natur- og kulturopplevelser tilgjengelig for langt flere.

• Universell utforming må tidlig inn i planleggingen i prosjekter som handler om å utvikle kulturmiljø til nye møteplasser og kan være en avgjørende faktor for hvor vellykket prosjektet blir.
• Et nytt, strategisk plassert bygg sikrer trinnfri adkomst mellom bygningene. En slik «mekler» mellom bygninger kan svare på flere behov, som universell utforming og tekniske installasjoner.
• Det er viktig å tenke helhetlig på tiltakene, slik at hele anlegget, både ute og inne, er tilgjengelig for besøkende.