I dette kapitlet kan du lese om systemet for konseptvalgutredninger, og hvordan disse må vise virkninger for landskap, kulturminner og samfunn som underlag for beslutninger.
Innhold
Konseptvalgutredning er en ordning for kvalitetssikring av kostbare statlige prosjekter. Per 2025 gjelder dette for prosjekter med en investeringsramme over en milliard kroner. Du kan se mer om konseptvalgutredninger på regjeringen sine sider. Ordningen gjelder ikke for statsforetak, som for eksempel helseforetakene.
Konseptvalgutredning er en ordning med to kontrollpunkter; KS1 og KS2.
Første ledd, kalt KS1, består i kvalitetssikring av konseptvalget før en beslutning om videreføring av det påtenkte prosjektet til forprosjekt. Valget av konsept er den viktigste beslutningen for staten som prosjekteier, og det gir rammene for det videre arbeidet. Med konseptvalget menes den konseptuelle løsningen en velger for å dekke et samfunnsbehov.
Andres ledd, KS2, er en kvalitetssikring av styringsunderlaget og kostnadsoverslaget, og skal gjennomføres ved avslutning av forprosjektet, før vedtak om bevilgning i Stortinget og oppstart av prosjektet. Kontrollhensynet er det viktigste området som skal dekkes. Dels skal det være en etterkontroll av om grunnlaget er tilstrekkelig for å fremme forslag om godkjenning av prosjektet med kostnadsramme. Dels skal analysen peke framover ved å kartlegge de styringsmessige utfordringene i gjennomføringen av prosjektet.
Finansdepartementet har ansvaret for ordningen og inngår rammeavtale med konsulentene som gjennomfører KS1 og KS2. Sektordepartementene vurderer om det aktuelle prosjektet faller innenfor reglene for konseptvalgutredning/KS1 og utarbeider konseptvalgutredningen. Selve arbeidet med konseptvalgutredningen blir normalt gjort av en underliggende etat (som for eksempel Statens vegvesen), men kan også settes ut til konsulenter. Regjeringen bestemmer om en skal gå videre med forprosjektering, og velger konsept for videre forprosjektering. Kommuner og fylkeskommuner har ingen formell rolle, men blir i ulik grad trukket inn i konseptvalgutredningsarbeidet.
En konseptvalgutredning er underlaget for kvalitetssikringen i KS1 og KS2. Konseptvalgutredningen skal være strukturert med følgende kapitler:
- Behovsanalyse (kartlegging av interessenter, definere prosjektutløsende behov)
- Strategikapittel (definere samfunnsmål og effektmål)
- Overordnete krav (absolutte krav og andre krav)
- Mulighetsstudie (definere mulighetsrommet)
- Alternativanalyse (nullalternativet og minst to andre konseptuelt ulike alternativer, samfunnsøkonomisk analyse)
- Føringer for forprosjektfasen (herunder beslutnings- og gjennomføringsstrategi)
Arbeidet med konseptvalgutredning foregår ofte på et svært overordnet nivå. I mange tilfeller har kulturmiljøforvaltningen et for dårlig datagrunnlag for å kunne utrede beslutningsrelevante tema, og disse er i tillegg vanskelige å prissette. Kulturmiljøforvaltningens innspill er avhengig av detaljeringsnivået på konseptvalgutredningen, og for eksempel tilgang på gode nok kart. For å gjøre en god jobb må regional kulturmiljøforvaltning ha gode metoder for å analysere kulturmiljø og landskap på et overordnet nivå.
Kulturmiljøforvaltningen har noen redskaper som kan brukes og utvikles videre for å gjøre vurderinger på et geografisk nivå som passer i konseptvalgutredningsarbeidet. Følgende planer, registre og metoder med et områdeperspektiv kan være gode verktøy i konseptvalgutredningsarbeidet:
- regionale planer for kulturminner og kulturmiljø som avgrenser og prioriterer de viktigste kulturmiljøene og landskapene i det enkelte fylket
- kommunale kulturmiljøplaner kan inneholde avgrensete og prioriterte kulturmiljø
- oversikten over og metodeutviklingen i prosjektet Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse
- Askeladden – her må dataene hentes ut på et overordnet nivå, og det kan kreve noe videre bearbeiding av datasettene
- Den nasjonale høydemodellen kan benyttes for å få et overordnet bilde av landskapet, og kan også bidra med data som kan gi nye registreringer av kulturminner. Også prosjektspesifikke LIDAR-skanninger, for eksempel av planlagte vegkorridorer, kan gi kulturmiljøforvaltningen gode og relevante data, forutsatt at kulturmiljøforvaltningen får tilgang til dem
- Statens vegvesen har tatt i bruk en metode utviklet for det svenske Trafikvärket, Integrert landskapskarakteranalyse (ILKA) for å gjøre analyser på konseptvalgnivå. Denne metoden kan også brukes for å få med kulturmiljø.
Det er også viktig at prosessene legges opp slik at regional kulturmiljøforvaltning kan bidra med godt gjennomarbeidete innspill både skriftlig og i verkstedssammenheng.
Arbeidet med de enkelte konseptvalgutredningene bør følge de etablerte rutinene for kulturmiljøforvaltningens arbeid med plansaker, med fylkeskommunen/Sametinget som hovedadressat. Regional kulturmiljøforvaltning skal hente inn nødvendige innspill fra sjøfartsmuseene og Riksantikvaren. Det er også regional kulturmiljøforvaltning som avgir kulturmiljøforvaltningens høringsuttalelse hvis konseptvalgutredningen blir lagt ut på høring.
Når det gjelder arbeidet med KS1, bør konkrete spørsmål som måtte komme opp i vurderingsprosessen besvares av den aktuelle fylkeskommunen eller Sametinget.
For kulturmiljøforvaltningen vil det være naturlig å engasjere seg mest i de sakene som fører til store landskapsinngrep eller transformasjon av byområder. Som eksempel blir de aller fleste samferdselstiltak gjenstand for en konseptvalgutredningsprosess. Trolig vil en slik vurdering måtte gjøres fra sak til sak. Det vil avhenge både av omfanget av landskapsinngrepet og om det er kjent eller potensial for kulturminner, kulturmiljøer og/eller verdifulle landskap i det aktuelle området. Transformasjon eller byomdannelse av et område i en by med nyere lagerbygninger vil være av mindre interesse enn transformasjon eller byomdannelse av kvartaler med verneverdig bebyggelse.
