Riksantikvaren mener at det overordnete plangrepet er godt, men at høyder og utnyttelse i deler av planområdet er i konflikt med nasjonale kulturmiljøinteresser.

– Planen legger opp til for høye hus nært Fysikkbygningen, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Dette blir høyt og massivt, og svært tett på universitetets fredede bygninger. Illustrasjonene underkommuniserer hvor mye de nye, høye bygningene vil påvirke universitetsanlegget, sier Geiran.

Universitetet er oppført i flere byggetrinn fra 1930-tallet frem til 2000-tallet, basert på en reguleringsplan fra 1920-tallet. Fysikkbygningen sto ferdig i 1934.

Hele nedre Blindern var planlagt slik at tårnet på den fredede Fysikkbygningen skal være det høyeste punktet og et monumentalt inngangsparti til universitetet. Universitetsområdet har nasjonal kulturmiljøverdi, som en viktig nasjonal institusjon med høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi.

Riksantikvaren ber derfor om at høydene på bygningene H1 og G blir redusert, slik at makshøyden blir lavere enn tårnoppbygget midt på Fysikkbygningen. Dette tilsvarer ca. åtte etasjer, inkludert eventuelle tekniske bygg og installasjoner. Også bygg H2 må reduseres i høyde.

– Derimot har vi ikke noe imot at utbyggeren plusser på høydene de mister i dette området til andre felter i planområdet, så lenge de tar tilstrekkelig hensyn til det fredete Kringkastingshuset med Store Studio og Nedre Blindern gård, kommenterer Geiran.

Riksantikvaren anbefaler også at de planlagte bygningene nært Store Studio og Kringkastingshuset blir redusert i høyde og bearbeidet.

Ta vare på Nedre Blindern gård

Lenger ned på Blindern ligger den fredede Nedre Blindern gård, som var en av de gamle Akergårdene. Foran hovedbygningen er det planlagt en seks etasjer med et hjørnetårn på 12 etasjer.

– Vi ber om reduserte høyder foran Nedre Blindern gård, men åpner for at utbyggeren kan øke høydene og legge et tårn vis-a-vis SiO-bygningen. Dette vil gi en bedre løsning for den fredede hovedbygningen.

Må lete etter helleristninger i området

Den vestre delen av planområdet ligger svært nær de kjente bergkunstfeltene like ved Kjemibygningen. Byantikvaren har vurdert at det er potensial for flere funn av i den vestre delen av planområdet, som i dag i all hovedsak er et grøntområde.

– I praksis betyr dette at vi reiser innsigelse inntil det er gjort undersøkelser og søk etter helleristninger, sier Geiran.
– Mange kjenner kanskje ikke til at det er helleristninger her, faktisk inne i Kjemibygningen og like utenfor, men Oslo har flere spennende felt med bergkunst å by på.

Les hele planforslaget hos Oslo kommune, i plan- og bygningsetatens saksinnsyn.