Nyheter

Ukrainsk verdensarv: Kyivs grottekloster i brann

–  Dette er både opprørende og trist, sier riksantikvar Hanna Geiran.  

Publisert: 15. juni 2026

Luftfoto av klosterkomplekset Kyiv-Pechersk Lavra med gyldne kupler, hvite vegger og omkringliggende bygninger ved en elv under en delvis overskyet himmel.
Grotteklosteret i Kyiv: Sårbar verdensarv både over og under bakken. Foto: Rettigheter: National Preserve "Kyiv-Pechersk Lavra".

– Verdensarven er menneskehetens felles arv. Kulturarven representerer identitet, og vi ser dessverre at kulturminner er mål i krig og konflikt, sier riksantikvar Hanna Geiran. 

Grotteklosteret i Kyiv står i brann etter russiske angrep i natt. Klosteret ble bygget på 1100-tallet, og har stått på verdensarvlisten siden 1990. 

Det unike området består av både bygninger på overflaten og et stort grottekompleks med underjordiske kirker med relikvier etter helgener.  

Unesco har vært dypt bekymret for verdensarven i Ukraina i flere år. Siden 2023 er flere områder med verdensarv i Ukraina på farelisten. De har også fått såkalt forsterket beskyttelse etter Haagkonvensjonen, i tillegg til midler fra Unescos fond. Norge har også bidratt til dette fondet. 

I samarbeid med Unesco har Ukraina blant annet gjort ekstra tiltak for konservering, måling og overvåkning for å ta vare på disse unike bygningene.  

– Forsterket beskyttelse er en tydelig beskjed fra verdenssamfunnet om betydningen av disse kulturminnene, sier Geiran. 

–   I tillegg til tapet av umistelige menneskeliv, står også kulturminner i fare for å bli påført uopprettelig skade eller bli borte for alltid, sier Geiran. 

Fakta om Haagkonvensjonen  

Haag-konvensjonen fra 1954 ble vedtatt som følge av de enorme ødeleggelsene under annen verdenskrig, hvor mange viktige kulturminner og kulturmiljøer gikk tapt. Vern av kulturarv i krig står sentralt i konvensjonen. 

Haag-konvensjonens annen protokoll fra 1999 stadfester at bevisst skade på kulturarv er et brudd på folkeretten. Kulturminnene i Ukraina som har forsterket beskyttelse har først gått gjennom en nasjonal prosess før denne internasjonale beskyttelsen kunne vedtas. Ukraina har gjort forberedelsene med å gi de nasjonale kulturminnene det høyeste formelle vernet som staten kan gi. 

Forpliktelsen gjelder også eget lands kulturminner: Ukraina må selv beskytte kulturarven sin etter beste evne og bidra til at det ikke skjer kamphandlinger som skader kulturminnene, og ikke bruke disse som «skjold».

Les mer om Grotteklosteret og forsterket beskyttelse. 

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153
En kvinne i mørk bluse står i en moderne kontorkorridor og ser inn i kameraet med et nøytralt uttrykk. Bakgrunnen er ute av fokus.
Riksantikvar Hanna Geiran Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren