Innsigelse mot høyhus på Oslo S

Bane NOR Eiendom foreslår å bygge høyhus ved Oslo S på Jernbanetorget 1. I høyhuset planlegger de kontor og/eller hotell. I planforslaget inngår det å videreutvikle stasjonen for å øke kapasiteten for forventet økning i persontrafikken.

– Høyhuset vil bryte den historiske aksen som gir Karl Johans gate sin tydelige retning og symbolske kraft som Norges paradegate, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Det foreslås et høyhus der Flytogterminalen ligger i dag, og et nytt mellombygg mellom Oslo Sentralstasjon og Østbanebygget.

Planen svekker nasjonale kulturmiljøverdier, og reduserer flere av hovedstadens viktige kvaliteter.

– Karl Johan-aksen er ikke bare en siktlinje, men selve strukturen som binder byens og landets viktigste institusjoner sammen. Å ivareta dette er en strategisk investering i byens identitet og fellesskapssymboler også for fremtidige generasjoner, sier Geiran.

Flere fredete kulturminner utenfor selve planområdet blir også sterkt påvirket av planen, blant annet det fredete Østbanebygget, nasjonalmonumentet Akershus festning, og Operabygget i Bjørvika.

– Når du går ut fra Østbanebygget i dag ser du i retning Egertorget, og i enden av Karl Johan ligger Slottet. Med dette forslaget vil utsikten fra slottsbalkongen ende i Bane Nors høyhus. Oslos bybilde vil endre seg radikalt, og derfor reiser vi innsigelse mot denne planen, sier Geiran.

100 meter eller 82 meter

Høyhuset foreslås i to alternativer med høyder på henholdsvis 100 og 82 m. Det legges til rette for en gjennomgang under høyhuset, mellombygget og deler av stasjonen slik at spor 14 og 15 kan bli gjennomgående som del av en framtidig utvidelse av jernbanetunnelen under Oslo.

– Vi har forståelse for at det er behov for å legge til rette for togtrafikken. Samtidig er miljøet rundt stasjonsområdet er et av de viktigste historiske tyngdepunktene i Oslo. Det kan vi ikke ta lett på, sier Geiran.

Planområdet grenser helt inntil den fredete Østbanestasjonen og den bevaringsregulerte Paléhagen, som del av Christian Fredriks plass, begge av nasjonal interesse. Det er også et av områdene i Norge med størst omfang av arkeologiske kulturminner knyttet til flere århundrer med havnevirksomhet.

– Fredete kulturminner i planområdet er ikke tatt nok hensyn til i planen – dette gjelder både bygninger og arkeologiske kulturminner, sier Geiran.

Riksantikvaren forutsetter at en plan med slike konsekvenser ikke behandles som en enkelt sak, men behandles som en del av kommunens overordnede plangrep. Reguleringsplanen for Bjørvika setter også tydelige krav til nye bygninger i området. Disse skal trappes ned i høyde for ikke å skape en sterk kontrast mellom den nye byen i øst og den gamle byen i vest.