Vedlikehold av eternitt på freda og verneverdige bygninger

Veileder med produkthistorie, beskrivelse, råd om vedlikehold, enklere reparasjon og erstatningsprodukter.

Norsk Eternit Fabrik på Bjerkås i Akershus startet produksjon av eternitt i 1942. Fabrikken, som var eneste norske produsent av eternitt, lå bare noen hundre meter unna Christiania Portland Cementfabrik på Slemmestad. Norsk Eternit Fabrikk brukte over 300 tonn sement per døgn, og dette ble blåst over i rør fra sementfabrikken.

Til å begynne med ble eternitten laget med cellulosefibre, fordi krigen hindret tilgangen på asbest. Fra 1945 ble det brukt asbest som armering i eternitten, og dette regnes som den første egentlige produksjon av eternitt. Rundt 1950 fikk eternitten sitt gjennombrudd i Norge.

Asbest

Asbest er en betegnelse for en gruppe naturlig forekommende mineraler med fiberstruktur. Disse mineralene har unike egenskaper som har vært kjent i flere tusen år. De viktigste egenskapene til asbest er slitestyrke og brannsikkerhet.

I bygninger har asbest først og fremst vært brukt som isolasjon mot varme, f eks rundt ovner og skorsteiner. Etter hvert ble asbest brukt som armering i nyere byggevarer, slik som eternitt. I området rundt eternittfabrikken på Bjerkås skal det dessuten finnes bygninger som er isolert med løs asbest.

Asbeststøv viste seg etterhvert å være sterkt kreftfremkallende, og på grunn av helsefaren ble all omsetning og bruk av eternitt forbudt. Produksjonen i Norge ble lagt ned i 1978.

I en del europeiske land som Danmark og Sveits gikk  man over  til å produsere asbestfrie plater, og varenavnet Eternitt ble videreført uten problemer. I Norge og Sverige derimot fikk ordet eternitt et så negativt stempel at senere produkter av fibersement har fått andre navn.

Skader og skadeårsaker

Eternitt holder seg godt uavhengig av vær og temperatur, og den ble lansert nærmest som et evigvarende materiale, derav navnet. Men produktet er utsatt for de samme påkjenninger som andre bygningsmaterialer, og før eller senere vil det være behov for vedlikehold eller utskifting. Skadetypene varierer etter av hva slags type produkt det gjelder, og tak er mer utsatt enn veggkledning.

Generelt er følgende skader typiske for eternitt:

• Kalken i sementen brytes ned av salter og syrer, og overflaten blir porøs. Dette gir grobunn for mose og alger, som fører til ytterligere nedbrytning
• Frostsprengning, særlig i forbindelse med vekst av mose
• Brudd som følge av vind, snø eller spenninger i bygningen
• Brudd/knusing som følge av mekanisk påvirkning (slag, tråkk og lignende)

Forebyggende tiltak

Det er viktig å se nøye over takene minst en gang i året, fortrinnsvis om våren etter snøsmelting. Skader må umiddelbart repareres. Det bør tilrettelegges for at feiing, og annet nødvendig arbeid på taket, kan gjennomføres uten at det er nødvendig å tråkke direkte på eternittplatene. Dette kan løses for eksempel ved å montere en takstige.
Å fjerne løv, mose og annet belegg vil også kunne øke levetiden på eternittplatene.

Maling

Enkelte eternittkledde hus har blitt malt i ettertid. Maling beskytter overflaten mot slitasje, og har vært mest vanlig på fasadeplater. Det har gjennom tidene vært anbefalt flere typer maling til eternitt. Ved oppmaling bør man ta utgangspunkt i same maling som ble brukt sist. Hvis platene ikke har vært malt tidligere, kan murmaling egne seg godt.

En del hus er kledd med såkalt Supereternitt som er gjennomfargede plater med særskilt glatt overflate. Her kan det være vanskelig å få tilstrekkelig heft for maling, uansett type. Supereternitten kan “shines” opp midlertidig med en olje, for eksempel alkyd/linolje og terpentin. Denne behandlingen vil beskytte platene og forsterke den opprinnelige fargen for en periode. Sett opp en prøve på et diskré sted først.

Generelle anbefalinger

Det anbefales at minst mulig av de originale materialene skiftes ut.
Eternitt i sin originale form blir ikke produsert mer og platene er derfor ”uerstattelige”, uavhengig av om de oppfattes som «stygge». Ødelagte eternittplater kan byttes ut med brukte plater fra samme anlegg, eller liknende asbestfrie erstatningsprodukter. Pass på at nye plater er like tykke som de gamle. Nye plater bør festes på samme måte som de opprinnelige platene.

Regelverk

NB! Det er viktig å merke seg at asbest er et helseproblem, og ikke et miljøproblem.

Når man håndterer, knekker eller sager eternitt så avgis det kreftfarlige asbestfibre. Alltid bruk anbefalt verneutstyr!  

• Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav – Lovdata Oppdatert oktober 2025

• Forskrift om endring i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer – Lovdata Oppdatert oktober 2025

Eternittprodukter i Norge

Domus

Den første norske eternittplaten var asbestfri og ble produsert med cellulosefibre (1942-1945). Den fantes i to størrelser, og 6 mm og 10 mm tykkelse:

– 120 cm x 120 cm

– 120 x 250 cm

Bølgeeternitt

P8: Plate med 8 bølger, produsert fra 1945.

Mål: 1025 mm x 1220 mm x 6 mm. Bølgelengde:130 mm, bølgehøyde 36 mm.

—

Profil 5: Plate med 5 bølger; produksjon planlagt startet i 1958.

Mål: 920 mm x 1220 mm x 6 mm. Bølgelengde 177 mm, bølgehøyde 57 mm.

Det er usikkert om denne platen kom i produksjon i Norge. Den ble produsert i Sverige fra ca 1955-60, men produksjonen ble stanset fordi lite overlapp førte til problem med inndrev i skjøtene. og P6 ble utviklet som en videreføring av Profil 5.

—

P6: Plate med 6 bølger:

Mål: 1030 mm x 1220 mm x 6 mm. Bølgelengde 177 mm, bølgehøyde 57 mm.

—

P7: Magnani takplater, italiensk type som ble produsert fra 1969.

Mål: 1090 mm x 610 mm, 1090 mm x 1220 mm og 1090 mm x 2440 mm.

Tykkelse 6-7 mm. Bølgelengde 172 mm og bølgehøyden 55 mm.

(P7 Magnani ble baksideforseglet og hullet fra september 1972. De er merket med en produksjonskode som gjør det mulig å tidfeste dem: E=1969, F=1970, G=1971 osv; deretter et tall som indikerer dagen i året, tilslutt en bokstav som indikerer skift)

—

Ny Manjani P7: Asbestfri plate, produsert fra ca 1980.

Mål: 1100 mm x 610 mm og 1100 mm x 1220 mm, 8 mm.

Ellers maken til den gamle Magnani.

—

Eternitt takskifer:

Fasettskifer: 400 mm x 400 mm x 4mm

Rektangelskifer: 300 mm x 600 mm

—

Eternitt veggpanel: Produsert fra 1952 i flere typer og størrelser.

Blondepanel: 300 mm x 600 mm x 4 mm, med bølget kant, ble produsert til midt på 1960-tallet. Andre typer som Supereternit og andre plane plater overtok.

Supereternit hadde ekstra hardoverflate, var spesielt slitesterk og beregnet på å stå ubehandlet. Platen ble markedsført fra 1961 i ulike farger og i størrelsene 300 mm x 400 mm, 400 mm x 600 mm og 400 x 1200 mm.

Farget plank ble produsert fra 1961: 600 mm x 2600 mm og 600 mm x 3000 mm.

—

I tillegg ble det produsert en del tilbehør, slik som mønepanner og vindskibeslag.

Erstatningsprodukter

Det produseres i dag fibersementplater uten asbest i mange formater og former. Disse kan brukes som erstatning for eternittplater som mangler eller er ødelagt. Det gjelder både plane plater og bølgete takplater. Vær oppmerksom på platetykkelsen. Fibersement kan sages til for å få rett format og fasong.

Markedet endrer seg og det enkleste er å søke på nett for å finne mulige erstatningsprodukter. Søkeord kan være  fibersementplater, fibersement bølgeplater, takplater, osv, eller på produktnavn som  Swisspearl, Cembrit  med mer.