Statistikk og indikatorer
Indikatorer for nasjonale bevaringsstrategier for kulturmiljø
Her finner du indikatorer og nullpunktsmålinger for Nasjonale bevaringsstrategier for kulturmiljø.
Bevaringsstrategier er et av hovedgrepene for kulturmiljøfeltet i Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold.
De Nasjonale bevaringsstrategiene skal bidra til å strukturere, samordne og organisere samfunnets innsats slik at virkemidler blir sett i sammenheng og kulturmiljøer blir ivaretatt. De skal legge til rette for dialog og samarbeid mellom ulike instanser og sektorer, forvaltingsnivåer og interessenter. Kulturmiljø er en samlebetegnelse, og dekker begrepene kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Begrepet brukes når feltet omtales som en helhet.
Riksantikvaren skal på vegne av Klima- og miljødepartementet iverksette og følge opp bevaringsstrategiene for kystens kulturmiljø og landbrukets kulturmiljø. Denne rapporten er et svar på oppdrag i Riksantikvarens tildelingsbrev for 2025, og presisering av oppdrag fra januar 2025.
Riksantikvaren skulle utvikle indikatorer og gjennomføre nullpunktsmåling for bevaringsstrategiene for kystens kulturmiljø og landbrukets kulturmiljø.
I forslaget til indikatorer lå det både kvalitative og kvantitative indikatorer, og det gikk frem hvilken rapporteringsfrekvens som ble vurdert som hensiktsmessig for hver enkelt indikator. Systemet for måling og rapportering ble godkjent av KLD og behandlet politisk.
Med denne rapporten leverer Riksantikvaren en nullpunktsmåling basert på de fastsatte indikatorene. Indikatorene rapporterer på effektmålene og er etablert for å følge utviklingen over tid. Innenfor deltemaene, reflekterer indikatorene de spesifikke områdene som bevaringsstrategiene prioriterer. Nullpunktsmålingen danner et utgangspunkt for den etterfølgende rapporteringen på bevaringsstrategiene og vurderinger av måloppnåelse og effekter.
En nullpunktsmåling er en systematisk kartlegging som fungerer som et startpunkt for all videre måling og evaluering. Hensikten er å etablere et klart bilde av dagens situasjon slik at vi ved definerte intervaller kan måle utviklingen over tid. Enkelte indikatorer skal måles årlig, og andre ved treårige intervaller. Nullpunktsmålingen gir et faktabasert grunnlag som gjør det mulig å vurdere om målene vi jobber mot faktisk fører til ønskede effekter.
I nullpunktsmålingen samler vi inn data om nåværende status, på indikatorene. Nå finnes det ikke tidligere målinger å sammenligne med, og derfor kan vi ikke trekke konklusjoner om endring eller effekt. Målingen fungerer kun som et øyeblikksbilde. Nettopp derfor er den viktig: uten et tydelig startpunkt vil det ikke være mulig å vite om situasjonen forbedres, forverres eller forblir stabil når vi gjennomfører senere oppfølging.
Nullpunktsmålingen kan avdekke kunnskapshull, vise hvor innsatsen bør styrkes, og tydeliggjøre hvilke områder som trenger mer systematisk registrering, analyse eller forvaltning. Samtidig gir den innsikt i hvor virkemidler, ressurser og samarbeid allerede fungerer godt, eller hvor det finnes uutnyttede muligheter. Den gir også grunnlag for å definere realistiske mål og vurdere om indikatorene som brukes er de riktige.
Når senere målinger gjennomføres, vil nullpunktet fungere som referanse for å visualisere trender, analysere utvikling og vurdere måloppnåelse. Dermed er nullpunktsmålingen ikke en sluttrapport, men starten på en kontinuerlig prosess med læring, forbedring og langsiktig styring.
En nullpunktsmåling er et utgangspunkt for å rapportere årlig. Enkelte indikatorer vil levere data årlig, andre hvert tredje år. Ved senere målinger vil vi kunne visualisere og analysere effekter og måloppnåelse, mens nullpunktsmålingen kun gir et første målepunkt. I denne målingen, gjør vi derfor kun kortere kvalitative vurderinger av indikatormålingene på deltemanivå og en kort fremstilling av samlet måloppnåelse.
Bevaringsstrategiene er underordnet de nasjonale målene på kulturmiljøfeltet.
– Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
– Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
– Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk
Når vi skal måle om bevaringsstrategiene har den ønskede effekten på kulturmiljøfeltet, måler vi kvalitative og kvantitative indikatorer over tid. Indikatorene skal svare på om vi får ønsket utvikling innenfor hvert deltema og effektmålene som ligger inn under hvert innsatsområde. Innsatsområdene og effektmålene er de samme for alle bevaringsstrategiene.
Hver enkelt strategi sine deltema og effektmål finner du under de enkelte strategiene sine sider, under.
