Det siste året har gitt oss tre store arkeologiske funn fra middelalderen: restene etter Klemenskirken i Trondheim, en ny kongsgård på Avaldsnes og deler av bispeborganlegget i Oslo. Vi har et ansvar for at fremtidige generasjoner også skal få ta del i den nye kunnskapen disse utgravningene gir oss.
Av klima- og miljøminister Vidar Helgesen og riksantikvar Jørn Holme
Det er fascinerende å se en gammel ruin graves frem fra jorda, der den i århundrer har ligget skjult for menneskene. Glemt og forlatt. Men årets utgravninger viser at det fortsatt er bevart viktige ruiner, skjult under dagens gater, plasser og hus der generasjoner av mennesker har levd sine liv. Funnene gir et nytt kikkhull inn til fortiden.
Det er sjelden at arkeologer i dag finner store, bevarte ruiner etter kirker og kongelige anlegg, og det er lenge siden vi har hatt så omfattende arkeologiske utgravninger i de norske middelalderbyene som det vi har nå. Det skyldes nye og store infrastrukturtiltak, jernbane, næringsbygg, fjernvarme eller oppgradering av gater og plasser. I Norge har vi åtte middelalderbyer: Oslo, Bergen, Trondheim, Tønsberg, Sarpsborg, Hamar, Skien og Stavanger. Det har vært store utgravninger i Trondheim og Oslo de siste årene, og mindre utgravninger i de andre byene. Nå har vi fått tre store overraskelser fra perioden 1000-1300, en periode som var Norges storhetstid.
Klemenskirken i Trondheim
Gjennom skriftlige kilder har vi visst at det i middelalderen fantes en Klemenskirke i Trondheim, men man har ikke kjent til hvor den lå. Det var en sensasjon da arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) fant restene av denne kirken som knyttes til Olav den hellige, i Søndre gate i Trondheim. Utgravningene avdekket hele fire kirkebygninger som avløser hverandre på samme sted, alle brent. Den eldste kirken er datert til tidlig 1000-tall, og under der igjen har arkeologene påvist fire faser med verdslig bebyggelse, bolighus og verksted fra 900-tallet.
Dette gir oss helt ny viten om Trondheims grunnleggelse og tidlige bosetning. Klemenskirken er åstedet for selve helgenforklaringen av Olav Haraldsson, en begivenhet som har hatt betydning for fremveksten av den norske staten og kirken i middelalderen. Funnet av Klemenskirken i Trondheim havnet på HeritageDailys liste over de ti mest spennende arkeologiske funn i verden i 2016.
En ny kongsgård på Avaldsnes
Fra før visste vi at Avaldsnes på Karmøy i Rogaland, med sin strategiske beliggenhet ved Karmsundet, har hatt en viktig posisjon i flere tusen år. Men ingen visste at under bakken – mellom kirken fra 1200-tallet, gravhaugene og bautaene – lå det også rester av en ukjent kongsgård. I sommer har Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo gravd frem en stor middelalderruin, som ikke tidligere er kjent i arkeologiske og skriftlige kilder. Det er ruinen av en stor bygning, rundt 51 meter lang og 9 meter bred.
kongsgård bygget rundt 1300, til bruk for kongens prester på Avaldsnes og til kongen selv da han var på besøk. Det er kjent flere kongebrev fra Avaldsnes, fra 1297 (kong Eirik II Magnusson) og fra tidlig 1300-tallet (kong Håkon V Magnusson). Dette tyder på at kongen var der ofte. Brevene kan være skrevet i denne bygningen.
Ny kunnskap om Bispeborgen i Oslo
Det har lenge vært kjent at Bispeborgen lå i middelalderbyen Oslo, og at den ble påbegynt på tidlig 1200-tall. Fortsatt er rester av borgen bevart i kjelleren under dagens Oslo ladegård. Men det har ikke vært kjent hvor stor borgen var eller hvordan den var utformet. Utgravningen i sammenheng med den nye Follobanen Oslo-Ski har nå avdekket at det er flere murer bevart, med kraftige fundamenter. Borgen har trolig vært større enn det man tidligere har antatt, med flere bygninger, men det gjenstår å se, for det graves fortsatt i denne stund.
NIKUs arkeologer har avdekket mange bygninger, gateløp og annen infrastruktur, og tusenvis av gjenstander fra middelalderen. Det er avdekket en meget godt bevart steinkjeller med tregulv og opptil to meter høye steinvegger noen steder. Etter hvert som stadig mer av anlegget rundt bispeborgen avdekkes, dukker det opp funn som ikke bare forteller om høystatus, men også gir et innblikk i dagliglivet i Oslo i middelalderen, som funnene av en fløyte, spillebrikker og ravperler. Utgravningene har også avdekket sjeldnere gjenstander, inkludert et blysegl som har sittet på et brev fra pave Innocens IV, pave i Roma fra 1243-1254, til biskopen i Oslo.
Andre funn utfyller historien
De senere årene er det også gjort viktige arkeologiske funn i Skien, Tønsberg og Bergen, som utfyller bildet som de store ruinfunnene gir. Mange husker nok sikringsgravingen på Sverresborg i Trondheim, hvor skjelettet av birkebeineren som Kong Sverres saga beskrev, ble funnet i brønnen. Arkeologiske funn ikke bare bekrefter de skriftlige kildene, men de utfordrer dem også, utfyller og gir ny kunnskap.
Når ruiner kommer opp i dagen, er det større fare for at de tar skade. En ruin som har ligget skjult i grunnen, kan ikke ligge åpen i lang tid, da vær og vind vil skade den. Da må man gjøre noen valg, og det finnes ulike løsninger. Hver stein fra Klemenskirken er nummerert, dokumentert og tatt bort. Senere skal den bygges opp igjen i et eget visningsrom i underetasjen på næringsbygget som skal stå på tomten. Regjeringen har bidratt med 31 millioner kroner til utgravning og formidling av Klemenskirken. Når det gjelder Kongsgården på Avaldsnes, er det et stort ønske lokalt om å tilrettelegge ruinen for besøkende, men vi vet ennå ikke hvor mye av den som er mulig å vise frem.Det samme gjelder ruinene i Gamlebyen. Det som er sikkert, er at vi ønsker at kunnskapen om disse middelalderske anleggene skal komme allmennheten til gode.
En investering i kunnskap
Det bygges mer i Norge enn noen gang før. Når vi utvikler våre historiske byområder, er det viktig at vi ikke taper historien på veien. I middelalderbyene har både staten, andre offentlige aktører, større private aktører og kommuner de siste årene brukt flere hundre millioner kroner på utgravninger, som gir oss verdier det egentlig er umulig å prissette. Det er en investering i vår felles fremtid og de som kommer etter oss.
19.10.2017 11:56 endret 27.10.2017 09:39
Kronikken sto på trykk i VG 19.10.2017
