I debatten om en mulig norsk kulturkanon diskuteres også kriterier og utvalg for en rekke kulturfelt. Men er det ikke slik at vi i flere av våre kulturfelt allerede har valgt, og velger kontinuerlig?
Av riksantikvar Jørn Holme
Vi har allerede over 6500 bygninger og anlegg på vår liste over fredede kulturminner. Vår kultur er i stadig utvikling. Vi ser at tidligere utvalg kan føles for sneversynte i dag. Det er nok en overvekt av storslåtte gårdsanlegg og embetsmannsboliger som er fredet, i forhold til bygninger og anlegg som forteller småkårsfolkets historie.
Fredningslisten favner vidt
Kulturminneforvaltningens arbeid har alltid handlet om å velge. Hva som regnes som verdifullt i dag vil også endre seg, akkurat som vårt syn på historien og egen kultur endres.
Vi arbeider kontinuerlig for at fredningslisten må fortelle alle typer historier om Norge og det norske: Fattig eller rik, industriarbeider eller fisker, bonde eller prest, sørlending eller nordlending.
Det er et særlig ansvar å løfte frem det samiske urfolkets historie, men også kulturminner knyttet til minoriteter og innvandrere.
Norge har alltid vært, og er et flerkulturelt samfunn.
Alle perioders bygningsarv
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten 4. januar at «Det er viktig å se på hva som er felles for hele det norske samfunnet». Den fysiske kulturarven, i form av for eksempel bygninger, fartøy og arkeologiske kulturminner, er mangfoldig og et resultat av kultur i stadig endring. Vår fredningsliste skal inkludere alle perioders beste eksempler på bygningsarv, også nyere arkitektur. Derfor fredet Riksantikvaren den nye Operaen i 2012, bare fire år etter at bygget sto ferdig.
Fredningslisten er således allerede en samling og struktur for kulturminner av nasjonal verdi, og dermed en slags kanon.
Viktig norsk kulturarv
Kulturminner på UNESCOs verdensarvliste er noe så flott som kulturarv av universell betydning, og må i så måte være en kulturkanon verdig. Blant våre åtte inskripsjoner på UNESCOs liste over verdens kulturarv står eksempelvis bergkunsten i Alta, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen og Røros bergstad.
Disse kulturminnene har en alder og en posisjon i norsk historie som gjør at de fleste vil kunne si seg enige om at de representerer viktig norsk kulturarv, selv om Bryggen i Bergen vel må sies å være tysk! Norsk Hydros industrieventyr på Rjukan og Notodden ble innskrevet på verdensarvlisten i 2015, ingeniørkunst og entreprenørskap er også kulturarv.
Foto: Bjørn Helberg, Riksantikvaren
Foto: Berit Rønsen, Riksantikvaren
Foto: Per Berntsen
Skapt gjennom vitale kulturmøter
De fredede kulturminnene og verdensarvstedene våre er fantastisk forskjellige, i alder, type og geografisk plassering. Jean-Paul Sartre sa: «Intet forandrer seg så ofte som fortiden.
Alle generasjoner skaper sitt eget historiske bilde.» Våre flotteste kulturminner er blitt til, takket være vitale kulturmøter innenfor og utenfor landets grenser. Tidsånden og vår kultur er i stadig endring, og har alltid vært det, heldigvis.
09.02.2017 14:19 endret 09.02.2017 14:39
Kronikken sto på trykk i Aftenposten 30. januar 2017.
