Nasjonale retningslinjer for finnerlønn

Retningslinjene klargjør hva museene og Riksantikvaren legger vekt på når finnerlønn skal fastsettes, og er også ment å være viktig informasjon til finnere av løse kulturminner, særlig til metallsøkere.

Dagens finnerlønnordning har vært en del av lovverket siden 1905, og bygger på praksis helt tilbake til middelalderen.  Mens man før fant gjenstander tilfeldig, leter mange nå systematisk med metallsøkere.  Riksantikvaren har nå laget nasjonale retningslinjer, fordi det i dag leveres inn langt flere funn til de arkeologiske museene enn noensinne tidligere. Den store økningen de siste årene har gjort det nødvendig å få på plass nasjonale retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn, for å sikre lik behandling landet rundt.

Hvem kan få finnerlønn?

Riksantikvaren kan gi finnerlønn for funn av løse kulturminner som er eldre enn 1537, mynter som er eldre enn 1650 og samiske gjenstander som er fra 1917 eller eldre. Det kan også gis finnerlønn for skipsfunn som er mer enn 100 år gamle, for eksempel tilbehør, last og annet som har vært om bord, når eier ikke er kjent.  Det er Riksantikvaren som fastsetter og utbetaler finnerlønn, basert på anbefalinger fra de arkeologiske forvaltningsmuseene. Finnerlønn skal i utgangspunktet deles likt mellom finner og grunneier.

Riksantikvaren har ikke utbetalt finnerlønn mens arbeidet med retningslinjene har pågått.  Arbeidet med å utbetale finnerlønn vil nå starte opp.

Retningslinjene finner du her (pdf)

Les mer om finnerlønn på Riksantikvarens temasider om arkeologiske kulturminner

29.01.2019 09:42 endret 29.01.2019 09:42