Sjølingstad Uldvarefabrik

Sjølingstad Uldvarefabrik ligger i den lille bygda Sjølingstad i Lindesnes kommune. Fabrikken var hjørnesteinsbedrift der fra oppstarten i 1894. Ved avviklingen av fabrikken i 1984 var produksjonsutstyret bortimot intakt. At fabrikken fremdeles kan produsere ullvarer på de gamle maskinene, gjør den til et unikt og viktig tidsminne over norsk industrihistorie.

Flyfoto av Sjølingstad Uldvarefabrik. Foto er tatt av Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sjølingstad Uldvarefabrik Sjølingstad Uldvarefabrik. Den røde teglsteinsbygningen er veveriet med adminisatrasjon og butikk. Den gule bygningen er sprinneriet fra 1945. I det hvite huset "Våningen" - bodde de kvinnelige arbeiderne på fabrikken. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Tekstilindustrien i Norge

Tekstilindustrien hadde sammen med den mekaniske industrien en fremtredende plass i industrialiseringen av Norge fra midten av 1800-tallet.

Bakgrunnen for tekstilindustriens fremvekst, var mellom annet at tolloven av 1842 muliggjorde frihandel som skulle gavne produksjonen av varer. Det ble både mulig og billigere å importere bomull som råvare enn som ferdige bomullsprodukter.

Rundt 1850 var bare noen hundre personer sysselsatt i tekstilindustrien, og da Sjølingstad ble opprettet, omkring 8.000 personer. Etter 2. verdenskrig hadde antallet økt til nærmere 57.000 sysselsatte.

Om kulturminnet

Haugianeren August Hoven (1852-1911) er opphavsmannen til Sjølingstad Uldvarefabrik. Han ønsket å bygge en tidsmessig og moderne ullvarefabrikk. Stedet Sjølingstad hadde tilgang til nødvendig vannforsyning til både kraft og produksjon, og kjøpmenn i Mandal og bønder i herredet reiste nødvendig kapital til byggingen av fabrikken.

Bilde av spolemaskinen i fabrikken. Foto er tatt av Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sjølingstad Uldvarefabrik, Spinneriet Ved spolemaskinen. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

I september 1894 var fabrikken i drift. På fabrikker utenfor allfarvei, som på Sjølingstad, kunne fabrikken fra oppstarten tilby egne boliger både for de kvinnelige arbeiderne, «Våningen» og senere, i 1907 også for funksjonærer.

Bilde viser veven og hvordan Dresstoff veves på en av skaftevevstolene. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sjølingstad Veven Dresstoff veves på en av skaftevevstolene. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Etter hvert ble det bygget en skole for barna, butikk, og postkontor.

Bussrute og egen drosje ble etablert på 1920-tallet som følge av økt bosetting på stedet.

Telefon og elektrisk belysning ble installert fra oppstarten, og fabrikken var fullelektrifisert i 1913.

Fabrikklokalene besto de første årene av spinnemaskin med kardemaskiner, tre vevstoler, fargeri, vaskeri og appreturmaskin, der ferdige tekstiler gjennomgikk kjemisk og mekanisk behandling som ga tekstilene ønsket kvalitet og utseende. Kontorbygget fra 1912 inneholdt administrasjonen og butikk.

Etter en brann i 1945 der den eldste delen av fabrikkbygningen brant ned til grunnen, ble nytt spinneribygg i tre etasjer oppført i betong.
Ved oppstarten hadde fabrikken i overkant av 20 ansatte.

Allerede i 1900 hadde virksomheten vokst til herredets desidert største bedrift med 63 ansatte. Etter andre verdenskrig, da sysselsettingen var på det høyeste, var det nesten 90 ansatte ved fabrikken.

Bilde av de de ferdigvevde, vakre ullpleddene i lange remser, klare til kutting. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Ferdige ullpledd Her kommer de ferdigvevde, vakre ullpleddene i lange remser, klare til kutting. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Ved nedleggelsen hadde Sjølingstad Uldvarefabrik vært stedets største arbeidsplass i nesten 100 år.

Omfanget av fredningen

Det fredede anlegget på Sjølingstad består av totalt to fabrikkbygninger med tilstøtende kontorbygg, kjelebygg, rørgate og garasje, samt to boliger med en garasje og en bussgarasje. De to fabrikkbygningene, kontorbygningen og kjelebygget har interiørfredning.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å ivareta Sjølingstad Uldvarefabrik som en representant for ull- og tekstilvareindustrien fra siste del av 1800-tallet og utover på 1900-tallet, og som et eksempel på industriens betydning for utviklingen av tettsteder i landlige områder.

Les mer detaljert om fredningen i fredningsbrevet og om Sjølingstad Uldvarefabrik i vedlagte dokumentasjon

Kart Sjølingstad Uldvarefabrik

  • Fredningsår

    10.12.2019

  • Region

    Østlandet

  • Eierskap

    Bedrift

  • Datering

    1800 tallet

  • Enkeltminne

    Teknisk/Industrielt minne: Annet tekn-ind. minne