Zichy-familiens herregård i Voderady

Om prosjektet

Zichy-familien er en av de eldste i Ungarn, med røtter tilbake til 1200-tallet. En av grenene i denne familien etablerte seg i dagens Slovakia og bygget blant annet en herregård i den lille landsbyen Voderady på 1700-tallet. En av herregårdens mest kjente beboere var Jozef Zichy, som var minister, kongelig kommissær og medlem av overhuset i det ungarske parlamentet. I 1873 ble han tildelt jernkroneordenen for sin innsats for den ungarske stat. Herregården i Voderady, og parken som omga den, var lenge kjent i Europa for sin storslåtte arkitektur. Men da den i 1945 ble forlatt av Zichy-familien, ble den i mange tiår stående til forfall. I dette prosjektet skal deler av herregården restaureres til sin fordums prakt, hvor det ferdige resultatet skal markeres samtidig som 100-årsdagen for Jozef Zichys død i 2024. Blant annet skal den nordvestre fløyen og kapellet, samt herregårdens orangeri, restaureres.  

Videre skal det nyrenoverte bygget åpnes for offentligheten. Det skal brukes til kulturelle aktiviteter, seminarer og utstillinger. Dette med spesielt fokus på temaer som kamp mot ekstremisme og inkludering av minoriteter. Den nordvestre fløyen vil inkludere en ny utstilling om herregården og om Jozef Zichy selv. Det skal også skal bygges en sti gjennom hagen, som gjør den mer tilgjengelig for alle besøkende. Prosjektet skal inkludere lokale studenter, både innen kunst og håndverk, i restaureringsprosessen.

Norsk partnerskap

Høgskulen for Grøn Utvikling (HGUt) er norsk partner i dette prosjektet. Høyskolen har lang erfaring med lokal involvering og aktiv deltakelse fra lokalbefolkningen. Høyskolen har utviklet en metodikk og fremgangsmåte for lokal involvering og aktivitet på tvers av organisasjoner. I løpet av prosjektet har høyskolen hatt to workshoper med prosjekteier.

Tema for den første samlingen var metodikk for å samarbeide med øvrige partnere i lokalsamfunnet; om hvordan man skaper tillit, hvordan man kan åpne opp for nye ideer, og hvordan man gir andre tilgang til bygget de restaurerer. Målet er å unngå at prosjekteiere føler at de sitter på et bygg som de skal konservere, heller enn å ta det i bruk for organisasjoner og andre i lokalmiljøet.

Den andre workshopen var også sammen med lokale organisasjoner. Her var målet å utforske konkrete muligheter for bruk av bygget når det er ferdig restaurert. I løpet av 2023 skal de tilbake til Slovakia for å sjekke hvordan arbeidet har gått, og bidra med videre oppfølging. Gjennom prosjektet har høyskolen fått videreutvikle sin metodikk, og erfart at den har overføringsverdi for andre prosjekter og i andre kontekster enn i Norge.